Bakteppet for arrangementet var at det nå bare er to år til det tidligere vedtatte EU-målet om 50% materialgjenvinning innen 2020 «for husholdningsavfall eller lignende avfall» skal nås. Materialgjenvinningsandelen for dette avfallet i Norge har ligget stabilt på 37-38% siden 2012, faktisk med en svakt nedadgående tendens. Blant årsakene til det er at den lett gjenvinnbare papirfraksjonen er redusert med 50 000 tonn i løpet av de siste fem årene. Og det ble ganske klart for de tilstedeværende at det blir særdeles krevende å nå EU-målene, det holder i hvert fall ikke å plukke det Syversen kalte «lavthengende frukter».
Syversen mente krav om utsortering av plast og matavfall – slik det nå utredes – er blant disse. Men som figuren viser vil dette bare, selv med et ytterst vellykket opplegg som gir 80% kildesortering av disse fraksjonene, øke materialgjenvinningsandelen til 42%. Da vil det faktisk ha større effekt å ta trevirkefraksjonen ut av statistikken. Årsaken er at hele 8,6% av det norske husholdningsavfallet er trevirke som i hovedsak leveres til gjenvinningsstasjonene. Ytterst lite av dette går til materialgjenvinning, og siden det i realiteten hovedsakelig dreier seg om BA-avfall vil det kunne forsvares at dette tas ut av statistikken. Det vil alene øke materialgjenvinningandelen med 6,2% og sammen med de øvrige tiltakene bringe oss over de magiske 50 %. Men noe miljøtiltak kan dette bokføringsgrepet knapt kalles, og det vil vanskeliggjøre oppnåelsen av et annet vedtatt EU-mål, nemlig 70% materialgjenvinning av BA-avfallet innen 2020.
Les mer i Kretsløpets neste papirutgave nr 2-2018
Figuren viser at det varslede kravet om utsortering av plast og mat fra husholdningene slett ikke er nok til å bringe materialgjenvinningen om i 50% innen 2020. Først når trevirkefraksjonen defineres ut av husholdningsavfallet monner det.
