– Dobbelt så dyrt å samle inn med elektriske biler

– Våre regnestykker er nedslående for tyngre el-kjøretøy. De viser at de totale driftskostnadene ved bruk av elektriske komprimatorbiler er det dobbelte av tilsvarende som benytter diesel, sier regionsjef Jan-Ove Halsøy i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

 På et Avfall Norge-webinar i april presenterte Sintef en europeisk studie som konkluderte med at avfallsinnsamling med elektriske biler kan konkurrere med dieselbiler også økonomisk. Dette mener Halsøy er mildt sagt misvisende, i hvert fall under norske forhold. – Våre regnestykker er basert på faktiske forhold i Norge – i dag. Mye av kostnadene er selvsagt knyttet til innkjøpsprisen, en helelektrisk lastebil som skal benyttes til avfallshåndtering er i dag fire ganger så dyr som en tilsvarende lastebil som går på diesel. Selv med maksimal støtte fra ENOVA vil helelektriske kjøretøy få en betydelig større investeringskostnad. I tillegg vil forsikringskostnadene stige med ca. 30%, utelukkende fordi bilen er dyrere, sier Halsøy.

For en vanlig privatbilist vil drivstoffkostnadene være et argument for å gå over til el. Men slik er det i dagens situasjon ikke for tyngre kjøretøy, mener Halsøy. –  I tillegg til finanskostnadene er forbruk av strøm den store kostnadsdriveren på elektriske lastebiler. Disse kjøretøyene må nemlig lades med «super-chargere», og for de fleste sjåførene betyr det på energistasjoner som Cirkle K, til en strømpris tilsvarende nesten 5,00 kroner pr. kWh. Med slike strømpriser vil en helelektrisk lastebil drivstoffkostnad som er dobbelt så høy som en tilsvarende lastebil på diesel. Men dersom eksempelvis en kommune tilbyr renovatøren «gratis» strøm, vil det selvsagt pynte på regnskapet, sier Halsøy.

Halsøy understreker at både han og NLF er for det grønne skiftet og alle tiltak som kan redusere klimautslippene. – Men transportkjøperne må få et realistisk bilde av hva det koster. Det er tross alt de som skal betale for dette. Om noen år vil nok el-teknologien bli konkurransedyktig, både på pris og rekkevidde, men vi er langt unna det nå, avslutter Jan-Ove Halsøy.

Les mer i Kretsløpets neste papirutgave nr 3-2021.

Skroll til toppen