Annethvert år samler Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo avfallet fra ti faste steder i kommunen, åpner posene og analyserer innholdet. I en pressemelding denne uken forteller etaten om årets funn.
– Først og fremst ser vi med glede på at hver innbygger har kastet 15 kilo mindre avfall i år enn i 2021. Det er veldig bra. Dessverre er det fortsatt for mye som kastes feil. Bare 47 prosent av matavfallet er riktig sortert i grønn pose og 33 prosent plastemballasje i lilla pose. Resten havner i restavfallet, sier avdelingsdirektør Marianne Holen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.
Tallene for grønn og lilla pose er nesten identiske som i analysen i 2021 (henholdsvis 50 og 30 prosent). Men selv om prosenttallene ligner, kan vi altså se forskjell på mengdene. I årets analyse har hver innbygger kastet 74 kilo matavfall, mot 85 kilo i 2021.
– Det er en stor nedgang, og kan nok forklares med at folk nå er mer økonomiske når de kjøper, lager og kaster mat, sier Marianne.
Den totale mengden avfall – restavfall, matavfall og plastemballasje – har gått ned fra 172 kilo per innbygger i 2021 til 157 kilo i år. Dette er i tråd med utviklingen i Oslo over flere år.
I tillegg til mat og plast, finner vi også papp, tekstiler, glass- og metallemballasje og annet avfall i restavfallsposen – den må slankes.
– En overvektig restavfallspose betyr at alle de viktige råstoffene som er i det feilsorterte avfallet forsvinner ut av kretsløpet. Sortert avfall har en verdi. Hvis matavfallet kastes riktig, kan vi gjenvinne det til biogass og biogjødsel. Da beholder vi ressursene i kretsløpet, for eksempel fosfor og nitrogen som vi trenger for å lage ny mat, sier Marianne.
– Vi finner dessverre også mange batterier i restavfallet. De utgjør en stor brannfare for oss, så her håper jeg folk kan tenke seg om neste gang de står der med et gammelt batteri i hånden, fortsetter hun.
Når vi analyserer matavfallet, ser vi også på hvor stor andel som kunne vært spist – altså matsvinn. Da ser vi både på matavfallet som er riktig sortert i grønn pose, og det som er feilsortert i restavfallet.
I 2023 kunne 52 prosent av det totale matavfallet vært spist, noe som tilsvarer 38 kilo per innbygger.
– Når vi vet at å produsere mat gir høye utslipp, er det ille at så store mengder mat transporteres fra andre deler av verden for deretter å bli kastet. Det er ikke bærekraftig.
Hele 62 prosent av matsvinnet er i restavfallet. Blant dette avfallet fant vi også mye mat som fortsatt var i emballasjen sin, sier Marianne Holen i pressemeldingen.
