Avfallsbranner er igjen godt stoff, spektakulære bilder av høye flammer, evakuering av naboer og stenging av toglinjer vil alltid være dramatikk nok til store oppslag. Rett før Kretsløpet går i trykken når også det oppsiktsvekkende søksmålet mot Vestfold Interkommunale Brannvesen etter den siste Revac-brannen fram til riksmediene.
I rapporten som er omtalt i Kretsløpet nr 2 framgår det at brannvesenet rykket ut til branner på avfallsanlegg 130 ganger i løpet av årene 2016-2018. Det er ikke funnet belegg for at det er oftere enn tidligere år, ei heller for at det brenner oftere i norske avfallsanlegg enn hos tilsvarende virksomheter i nabolandene.
Men dette er en mager trøst. På de fleste avfallsanlegg ligger det betydelige mengder materiale med høy energi, som kan gi næring til voldsomme branner med kraftig røykutvikling. Og selv om ingen kommer til skade og de materielle skadene kanskje er begrensede, er en slik brann nok til å påføre samfunnet store kostnader. Før i tida var det kanskje akseptert at det reiv litt i nesa, og nok bare å lukke vinduet om det kom litt røyk sivende. Slik er det ikke lenger, den tida kommer heller ikke tilbake – og det er det ingen grunn til å beklage.
Da den omtale brannrapporten ble presentert på en MEF-samling nylig opptrådte også Svein Arne Aas fra forsikringsselskapet If. Han la ikke skjul på at selskapet hadde begynt å stille klare krav til avfallsselskapene som var forsikret hos dem, noe som hadde resultert i «at en del ikke er kunder hos oss lenger». Han hadde også kommet til at det ikke er mulig å gardere seg mot branntilløp i håndteringen av et stadig mer komplekst avfall, vekten må legges på å utstyre seg slik at disse tilløpene ikke får utvikle seg. – En røykvarsler i taket åtte meter over avfallet koblet til et vanlig sprinkelanlegg er rett og slett ikke godt nok. Temperaturfølsomme alarmer, kontinuerlig overvåking og skumkanoner som også kan fungere automatisk, er det som skal til, sa han blant annet.
Vi vil råde avfallsbransjen til virkelig å lytte til disse rådene. Som tidligere omtalt blir det stadig vanskeligere å få etablert avfallsanlegg i rimelig nærhet til der avfallet oppstår – altså der det bor og arbeider folk. Dette vil selvsagt bare forverre seg dersom nye branner resulterer i evakuering og nedstengninger med påfølgende medieoppslag. Det er derfor langt mer konstruktivt av et forsikringsselskap å stille konkrete krav til kundene sine enn å fremme krav i hundremillionersklassen til brannvesenet, slik Berkley Insurance Nordic har gjort etter den siste Revac-brannen. Alle kan selvsagt gjøre feilvurderinger i en bokstavelig talt opphetet situasjon, men vårt felles instrument til å ivareta brannsikkerheten bør ha vår tillit og kunne utføre jobben sin uten potensielle erstatningssøksmål hengende over seg. Her er det faktisk også et poeng at brannslukking er et kommunalt ansvar, og at etatenes styrende organer dermed er befolket med lokalpolitikere. Som altså også avgjør saker om lokalisering av avfallsanlegg.
