Et obligatorisk småbåtregister har vært etterlyst i årevis, og nå kan det se ut til at det skjer noe. Det er på høy tid. Som vi kan lese i dette bladet er det hundrevis – på landsbasis sannsynligvis tusenvis – av båter som synker, senkes eller etterlates hvert år. Det er et stort miljøproblem og innebærer en stor kostnad for de som tar ansvaret for oppryddingen. Med et obligatorisk register vil båteierne bli ansvarliggjort for håndteringen av båten når den går ut av bruk. Da vil man også unngå unødvendige redningsaksjoner etter båteiere som sitter hjemme i stua og ser på TV når den dårlig fortøyde båten har slitt seg i ruskeværet og blir observert uten mannskap på sjøen. Og da vil muligheten for forsikringssvindel og plassering av svarte penger bli betydelig mindre.
Registreringen må naturligvis innebære en årlig avgift, slik at registeret fortløpende holdes oppdatert. Da vil eierskifter og kassering av båter bli meldt inn. Utfordringen blir å lage et system for merking av båtene slik at registreringsmerket ikke kan fjernes. For det vil nok fortsatt være noen som ser for seg at å trekke ut bunnpluggen på dypt vann er den beste måten å kvitte seg med en båt på. Disse utfordringene og innretningene jobbes det nå med i Sjøfartsdirektoratet som skal levere sin anbefaling om et mulig register i begynnelsen av september. Et eventuelt lovforslag fra regjeringen skal komme på et senere tidspunkt. Det er altså fortsatt en stund til et slikt register vil være operativt.
Jeg kjøpte nylig ny bil og opplever hvor befriende enkelt det er å ordne forsikring, bytte bompengebrikke og å legge ut gamlebilen for salg. Det er bare å taste inn registreringsnummer så kommer alle relevante opplysninger fra kjøretøyregisteret opp. Det er ikke tvil om at tilsvarende register for de mindre båtene vil ha mange bruksområder – ikke bare som nyttig oppslagsverk for båteierne, men altså også for miljøet, for sikkerhet på sjøen og for å forebygge økonomisk kriminalitet. Det er egentlig skandaløst at vi ikke har det på plass ennå.
Når naturen forsøpler
I skrivende stund ligger det, tross iherdig oppsamlingsinnsats, fortsatt rundballer og dupper i overflata i Mjøsa etter at ekstremværet Hans tok de med seg fra jordene langs Gudbrandsdalslågen i begynnelsen av august. Tragisk for bonden som mister vinterfôret til dyra, dyrket og innhøstet med de arbeidstimer og kostnader det innebærer. Og tragisk for miljøet. Det er virkelig nok plast i naturen fra før.
I dette bladet kan du lese at produsentene av landbruksplast er i ferd med å ta i bruk resirkulert materiale, og at det utvikles metoder for å ivareta brukt landbruksplast bedre på gårdene. Det er bra, og et skritt i riktig retning. Men det hjelper lite når klimaet løper løpsk, enten med storm eller flom og skred. Med ekstremvær følger ikke bare skader på natur og eiendom, men også massiv forsøpling. Det er ikke til å unngå, men det bør kunne begrenses. Vi vet at mange gjorde mye for å redde unna både rundballer, campingvogner og andre løse gjenstander før flommen kom, men vannføringen ble større og villere enn mange hadde forestilt seg, tapene ble store og forsøplingen ille. Dette må vi lære av, for alt tyder på at vi får mer av det ville været framover.
