Denne høsten har vår bransje nok en gang fått medienes kritiske søkelys på seg. Offentliggjøringen av resultatene fra myndighetenes tilsynsaksjon hos anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall fikk bare noen lokale oppslag, men da det brøt ut storbrann på Ragn-Sells mottaksanlegg for brukte bildekk på Skjerkøya i Bamble, kom NRK og riksavisene på banen. Like etter fikk vi saken om politiaksjonen hos Henriksen Oljetransport AS i Mekjarvik, hvor fem personer ble pågrepet og siktet for miljøkriminalitet. To ulike saker, det ene en ulykke, det andre brudd på regler og tillatelser, men begge med alvorlige miljøkonsekvenser.
Resultatene fra den nasjonale tilsynsaksjonen var ille nok. 93 bedrifter med tillatelse til å ta imot og behandle farlig avfall ble besøkt, og hos 86 prosent (!) av dem ble det avdekket brudd på regelverket. Nå skal det sies at det ikke var et tilfeldig utvalg av anlegg som fikk tilsyn, statsforvalterne plukket ut de bedriftene der risikoen var størst. Men det er likevel et høyt antall anlegg som ikke gjør alt etter boka. Hos 19 prosent av virksomhetene ble funnene karakterisert som alvorlige, og to anlegg fikk også vedtak om stans i mottak av farlig avfall. Miljødirektoratets opplevelse er at det generelt ikke har vært noen forbedring i bransjen siden forrige tilsynsaksjon som var i 2018. Så skynder vi oss å føye til at dette ikke gjelder alle, og at store deler av bransjen jobber kontinuerlig og seriøst med sikkerheten.
Et av anleggene som fikk pålegg om å stanse mottaket av farlig avfall var altså Henriksen Oljetransport AS, hvor det ble politianmeldelse og pågripelser. Politiet tror at store mengder avfall som bedriften ikke kan gjøre rede for er sluppet ut i naturen, og at disse utslippene har pågått i mange år.
Nå skal ikke Kretsløpet foreta noen forhåndsdømming her, både bildekkbrannen på Skjerkøya og siktelsen av bedriften i Mekjarvik er begge under politietterforskning, og vi overlater til de rette myndigheter å trekke konklusjoner. Men tilsynsaksjonen forteller oss at det er en del å gå på. Denne gangen gjaldt tilsynet bedrifter som mottar farlig avfall, men et kjapt søk på egne nettsider viser at det har vært nedslående resultater fra tilsyn hos andre deler av bransjen de siste årene også.
Er det rart at forsikringsbransjen ikke vil ha noe med bransjen å gjøre? På Farlig avfallskonferansen fortalte Lars Erik Harv fra Returkraft om sine erfaringer med å prøve å skaffe forsikringer til forbrenningsanlegget ved Kristiansand. Det er mange forhold som gjør at forsikringsselskapene vegrer seg – villere og våtere klima, pandemier, kriger og terror. Men også ulykker som bransjen selv er ansvarlig for.
Harvs poeng var at bransjen må løfte oppmerksomheten om egen risiko. For egen del jobber han med en løsning for selvassuranse ved å danne et såkalt captive, og inviterer flere til å bli med på det. Vi tror det er en god ide, nettopp fordi man da får en større egeninteresse i å unngå ulykker. Det dreier seg ikke bare om å følge lover og regler. Men det også selvfølgelig. Og å alltid ha bevissthet rundt konsekvensene av det man gjør, og måten man gjør det på. Lettvinte løsninger kan være både billige og tidsbesparende der og da, men går det galt blir det ingen av delene. Og da er det ikke bare bedriften som lider, men miljøet og omgivelsene rundt.