I et frokostmøte om den nylig presenterte strategien arrangert av Avfall Norge, sa SVs Lars Haltbrekken at han syntes målene i strategien er bra.
– Det har blitt den kanskje mest omfattende strategien på et område som regjeringen har levert, men det er mange ord og langt til handling. Vi skulle ønske at de sa noe mer om hva de faktisk har tenkt å gjøre for å oppfylle målene i strategien, sa han. Han viste også til
reaksjoner fra miljøbevegelsen.
– I likhet med dem er vi skuffet over at det ikke er mer konkrete krav til næringslivet. Når man snakker om varers holdbarhet, hvorfor sier man ikke da at man for eksempel skal ha lenger garantiordninger? Når man snakker om forbrukeres rettigheter, hvorfor sier man ikke da at man skal utvide disse rettighetene, spurte han.
– Ingen store overraskelser
På samme frokostmøte deltok Hans Petter Karlsen, direktør i Energi- og gjenvinningsetaten i Oslo. Han hadde ikke funnet noen store overraskelser i strategien.
– Det er mange gode initiativ og planer. Det er en strategi – ja, man kan sikkert lete etter tiltak, men oppsummert er det vanskelig for oss å være veldig uenig i den strategien som er lagt fram. Jeg registrerer med tilfredshet at brorparten av de innspillene og kommentarene som vi oversendte i september 2020 har blitt hensyntatt. Vi er selvfølgelig fornøyde med det, og det gjør det jo ekstra krevende å være kritisk, sa han.
Av momenter han var særlig fornøyd med var oppmerksomheten om produkt og produktdesign og hele livsløpet til produkter og også forbruk og varehandel. Han var også glad for at kommunens rolle som pådriver, bindeledd og tilrettelegger for gjennomføring av sirkulære tiltak og ny næring er fremhevet. Og han applauderte den annonserte ryddesjauen i regelverket. Dessuten opplevde han omtalen av arealer til bydrift som positivt. – Det er en utfordring og noe vi kjenner godt på kroppen i storbyene, sa han.
Men også Karlsen nevnte momenter han hadde håpet å se mer til i strategien. Som finansiering av anlegg og infrastruktur med tanke på at det er en utfordring med fraksjoner hvor det er lav lønnsomhet. Han ønsket også noen mer konkrete tanker om indikatorer og målemetoder. Og han etterlyste omtale av en nasjonal plan for ettersorteringsanlegg og materialgjenvinning av alt avfall i kommunen uten parallelle strukturer for husholdnings- og næringsavfall.
Unngå sirkulering av miljøgifter
Roar Hansen, leder i NFFA, deltok også på frokostmøtet. Han var som Karlsen glad for at oppmerksomheten rettes høyere opp i verdikjeden og at det presiseres at avfallsprodusenten har en helt avgjørende rolle for sirkulærøkonomien. Og som Karlsen var han glad for erkjennelsen av at det er nødvendig med en gjennomgang av sirkulær samhandling i lovverket – som blant annet avfallsregelverket, produktregelverket og kjemikalieregelverket. Han framhevet at kompetanse og behandlingsteknologi for å håndtere alle typer farlig avfall er avgjørende for sirkulærøkonomien.
– Man må ikke i en sånn sirkulær megatrend som vi er inne i komme i skade for å reintrodusere miljøgifter i kretsløpet. For å unngå det trengs det betydelig kompetanse og solide behandlingsløsninger, sa han.
Raskere implementering av EU-regelverk
Fra Avfall Norge selv ble det også uttrykt tilfredshet med at strategien gjenspeiler flere av innspillene fra organisasjonens næringspolitiske program.
– De starter med å peke på den viktige sammenhengen mellom klima og sirkulærøkonomi. Og så har vi fått rekkefølgen riktig, de starter med produktene og så jobber vi oss gjennom verdikjeden. Da begynner ting å henge sammen. Regjeringen vil doble bruken av sekundære råvarer, og det er jo det vi jobber med, så det er vi glad for, sa administrerende direktør Cecilie Lind. Hun presiserte også at Norge trenger å øke tempoet i implementeringen av EUs regelverk.
– Vi trenger at enda flere i Norge henger med på disse prosessene og forstår tidlig nok hva som kommer, sa hun. Det er viktig både slik at vi kan påvirke prosessene, men også slik at vi kan tilpasse oss nye regler raskt, som igjen vil være et viktig i konkurransesammenheng.
Hun var også glad for å se at regjeringen sier at sirkulærøkonomi skal være en del av planarbeidet, men kunne tenke seg enda mer konkrete tiltak på dette området.
– Våre medlemmer må ligge sentralt, logistisk godt til og der hvor avfallet oppstår, sa hun.
– Må bli lønnsomt å velge resirkulert
Kort tid etter at strategien var lansert, delte Infinitum sine reaksjoner i en pressemelding. Der skriver administrerende direktør Kjell Olav Maldum at selskapet håper en materialavgift blir resultatet av at skatte- og avgiftssystemene skal gjennomgås. Det samme budskapet delte han med finansminister Jan Tore Sanner og de andre deltakerne under åpningen av det nye resirkuleringsanlegget for panteflasker nylig.
– Degressive avgifter er avgjørende for å få fortgang i utviklingen av ressurseffektiv sirkulær økonomi. Miljøavgiften er et godt eksempel på en degressiv avgift, som synker etter hvert som målene nås. Den er grunnlaget for at vi har verdens beste og mest ressurseffektive pantesystem i dag, sa han. Og han håper at regjeringen gjør et like smart valg nå som med miljøavgiften, ved å innføre en materialavgift på ny plast og aluminium til drikkevareemballasje. – Å belønne bruk av resirkulerte materialer vil være et meget effektivt steg i retning ressurseffektiv sirkulær økonomi, sa Maldum.
Mer energieffektive bygg etter renovering
Også byggenæringen har delt sine reaksjoner på strategien.
– BNL er glad for at vi endelig får en nasjonal strategi for en grønn sirkulær økonomi på plass. Det er mange gode innsatsområder, og vi etterlyser flere konkrete tiltak og virkemidler, sier Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i BNL i en artikkel på sin nettside.
– Byggenæringen er definitivt en del av løsningen. Vi er derfor godt fornøyde med at bygg, anlegg og eiendom er blitt blinket ut og at det å forlenge levetiden på bygg blir trukket frem som et viktig område, for å spare ressurser. Dette er i tråd med våre innspill, sier Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i BNL. Strategien har mange gode innsatsområder, skriver han, men også han mener at den er for lite konkret når det kommer til virkemidler.
Det skal blant annet utarbeides en langsiktig strategi for renovering av bygg, som en del av arbeidet med å nå målet om å redusere energibruk i bygg med 10 TWh fra 2016 til 2030.
– BNL mener at regjeringen burde være mye mer offensiv enn dette. Regjeringen bør endre Enovas mandat slik at Enova blir pålagt å tilrettelegge for at det store energieffektiviseringspotensialet i den eksisterende bygningsmassen blir hentet ut. Dette er også i tråd med EUs renovation wave, sier Leegaard.
Mer om strategien i Kretsløpets neste magasinutgave.
