Hva mener partiene?

Spørsmål 2: Plastavfall fra husholdningene

Det største hinderet for å nå avfallsforskriftens krav til materialgjenvinning av plastemballasje er manglende utsortering i kommunene. Over halvparten av emballasjen havner i restavfallet og blir brent. For å nå målene er Norge avhengig av å sortere plastemballasje ut av restavfallet, enten som valgt løsning eller i kombinasjon med kildesortering. De planlagte kommunale/interkommunale sentralsorteringsanleggene som skal sortere plastemballasje fra restavfallet er forsinket, og er uten virkemiddelapparat som støtter denne infrastrukturen. Det kan være lånegarantier, forhåndsfinansiering eller som i Sverige: direkte økonomisk støtte. 

Hvilke tiltak og støtte vil du og ditt parti gi norske kommuner og interkommunale selskaper for å etablere de nødvendige regionale sentralsorteringsanleggene?

Arbeiderpartiet mener at de gode løsningene oppstår i kommunene. Det er de som sitter nærmest problemstillingene som er best egnet til å finne gode løsninger. Derfor mener vi regelverket skal gi rom for lokal tilpasning. Vi vet at mange kommuner er i gang med dette nå. Et eksempel på dette er Tomra og Plastretur sitt anlegg i Indre Østfold. Her går bransjen sammen om å løse de store oppgavene, og finansieringen er tydelig forankret i «forurenser betaler-prinsippet». 

I forslag til nytt partiprogram foreslås det å utvide og forsterke produsentansvar, inklusive styrke returansvar for plast.  

For å stimulere til sirkulærøkonomi ønsker Fremskrittspartiet å bruke avgiftssystemet og avgiftslettelser på en mer effektiv måte for å påvirke at industri og forbrukere tar valg som fører til økt produksjon av produkter som kan gjenbrukes, ordninger som stimulerer til økt grad av gjenvinning, og mindre avfall. Vi mener at all innsamlet plast skal gjenvinnes etter best mulig evne og at avfallssektoren skal stimuleres gjennom konkurranse.

Høyre ønsker å gjennomgå rammevilkårene for avfallsnæringen for å sikre bedre ressursutnyttelse, god samfunnsnytte og høyere verdiskaping.

Vi er generelt opptatt av å skape gode rammevilkår for næringslivet slik at de kan investere i bærekraftige løsninger, fremfor at staten skal subsidiere spesifikke anlegg.

Vi ønsker også å støtte oppunder innovative tiltak som kan øke utsortering og legge til rette for mer forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra til mer ombruk og bedre gjenvinning.

Vi vil styrke finansieringen av gjenvinnings- og sorteringsløsninger, blant annet gjennom å pålegge produsenter av plast fullt produsentansvar for sine produkter og et ansvar for medfinansiering inn i slike løsninger som skal bidra til gjenvinning og håndtering av plast. Vi ønsker også å øke bidragene fra offentlige myndigheter inn i slike prosjekter, og mener også at en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er helt nødvendig for å sikre at slike løsninger kommer på plass. Vi arbeider også for at den plasten som først brukes skal være lettere å håndtere, med standardiserte materialer og enklere plasttyper å håndtere, slik at anleggene enklere kan håndtere plasten som kommer inn uten å trenge spesielle løsninger for spesielle typer plast. 

Hovedproblemet i dette spørsmålet hører sammen den generelle økonomiske situasjonen i kommune-Norge. Kommuner og fylkeskommuner over hele landet sliter med å gjennomføre sine oppgaver, og her må staten ta et betydelig større økonomisk ansvar. Derfor satte Rødt av over 15 milliarder i økte midler til kommunesektoren i vårt alternative budsjett for 2025.

Rødt støtter selvfølgelig plastgjenvinning i Norge, men det er desto viktigere å få redusert bruk av engangsplastprodukter i samfunnet, for eksempel gjennom å innføre en avgift på plastemballasje som premierer bruk av resirkulert plast. En rapport fra miljøorganisasjonen WWF fra mars 2024 viser at innføringen av en slik avgift kan spare klimaet for opptil 400 000 tonn i akkumulerte CO2-utslipp frem til 2030.

SV ønsker å innføre en avgift på førstegangsbruk av materialer, og produsentansvarsordning for alle plastprodukter. Håndteringen av avfall må ses i sammenheng med produksjon av avfall, og produsentene må ta ansvar for håndtering når de lager produkter. Hvordan avfall håndteres bestemmes i stor grad når produkter utformes. Staten kan ikke utelukket løpe i etterkant og fikse avfallsproblemer som skapes av produsenter, vi må også tørre å stille krav som gjør avfallet enklere å håndtere.
Inntektene fra avgiften og produsentansvarsordningen kan bidra til å finansiere nødvendige sentralsorteringsanlegg.

Regjeringen må ta en mye mer aktiv rolle for å utvikle en nasjonal plan med konkrete tiltak for å oppnå 60 prosent materialgjenvinning innen 2030. Virkemidler inkludert økonomiske må stå i forhold til målet som skal oppnås. Her er det også behov for å bygge ned grensebarrierer for å få på plass et skandinavisk marked for gjenbruksmaterialer.