Hva mener partiene?

Spørsmål 3: Tekstilavfall

Fra 1. januar i år ble det innført krav om separat innsamling av tekstilavfall. Men et apparat for sortering og behandling er foreløpig ikke på plass i tilstrekkelig grad, med det som resultat at mye av det som blir samlet inn og som ikke kan gå til ombruk blir sendt til forbrenning eller deponering utenlands.

Hva vil ditt parti gjøre for å støtte de sorterings- og gjenvinningsanleggene som er i startgropa, og for å få opp en større industri på dette feltet?

Det viktigste for å få sorterings- og gjenvinningsanlegg opp av startgropa er å gi dem tilgang på forutsigbar og tilstrekkelig med tekstilavfall. Med regjeringens nye krav om innsamling og utsortering av tekstilavfall i alle norske kommuner fra 1. januar 2025 vil selskapene nå få den muligheten. Vi vet at mange allerede er i gang med planlegging og utvikling. Dette er et krav til kommunene, samtidig som at det er viktig for Arbeiderpartiet at kommunene selv skal finne gode løsninger lokalt. Alle innbyggere skal være trygge på at de kan levere tekstilavfall i sin kommune, og at det blir riktig håndtert.  

Arbeiderpartiregjeringen vil innføre et utvidet produsentansvar for tekstilprodusentene.   

Industri og næringsliv må gis best mulige rammebetingelser for kildesortering og stimulere til gjenbruk. Vi mener at konkurransestimulering av avfallssektoren vil gi økonomiske og miljømessige gevinster. Differensierte avfallsgebyrer er et positivt virkemiddel for å skape et rettferdig system innenfor selvkostprinsippet, som belønner dem som forurenser minst med lavere avgifter. Avgiftssystemet for avfallshåndtering må legges opp slik at det ikke stimulerer til eksport av avfall. For å stimulere til ønsket målsetting er det viktig at avgifter legges på riktig sted i verdikjeden. Det er også viktig med gode og langsiktige rammevilkår for avfallsindustrien. FrP mener at avfallsforbrenningsavgiften bør reduseres til svensk nivå eller fjernes helt.

Kravet om separat innsamling av tekstilavfall er et viktig steg, men infrastrukturen for sortering og behandling er ikke tilstrekkelig utviklet. For å støtte utviklingen av en norsk tekstilgjenvinningsindustri vil vi:

1. Innføre et omfattende produsentansvar for tekstiler for å sikre finansiering av nødvendig infrastruktur.
2. Etablere et støtteprogram for innovasjon og teknologiutvikling innen tekstilgjenvinning.
3. Støtte etablering av sorterings- og gjenvinningsanlegg for tekstiler gjennom målrettede støtteordninger.
4. Styrke miljømerkeordninger og legge til rette for mer utsortering og tekstilgjenvinning.
5. Jobbe for at tekstiler med syntetiske fibre tydelig merkes med «plast i produktet»-merker.
6. Redusere omfanget av «fast fashion» gjennom økonomiske virkemidler og støtte til forretningsmodeller basert på kvalitet og reparasjon.
7. Øke grensen for skattefritt utleie av ting fra eget hjem til 20 000 kroner for å fremme gjenbruk.

Vi mener at en sirkulær økonomi er avgjørende for å nå våre klimamål og skape mer med mindre ressurser, samtidig som det gir muligheter for norsk næringsliv til å utvikle nye, grønne arbeidsplasser.

Vi mener det er godt at det gjennomføres flere tiltak for å øke resirkuleringen av tekstiler, men måten det blir gjort på uten å sikre et godt nok apparat og finansiering fra regjeringens side er uakseptabel. På dette området vil vi også stille krav om produsentansvar, slik at tekstilprodusentene må bidra inn i finansiering og håndtering av innsamling, sortering og håndtering av avfall. Kommuneøkonomien må også styrkes for å gi kommunene mulighet til å håndtere nye pålagte oppgaver, slik som håndtering av disse tekstilene medfører. Målet vårt er at tekstilindustrien skal bli langt mer sirkulær, der alle plagg skal resirkuleres og der vi bruker materialer som faktisk kan gjenvinnes, fremfor skadelige plastmaterialer som er vanskelige å håndtere etter bruk. Vi vil også gi mer støtte til forskning på materialgjenvinning her, slik at flere tekstiler enn i dag kan resirkuleres effektivt og utnyttes i større grad enn i dag. Vi har også tidligere tatt til orde for å utrede en ordning der kleskjedene må betale inn en sum per plagg, som brukes til gjenvinning av ødelagte klær.

Det er totalt feilslått politikk når tekstiler som skal gå til gjenbruk går til forbrenning eller deponering. Rødt har vært med på å fremme flere forslag på Stortinget i denne perioden hvor vi krever at regjeringen tar et større ansvar for å veilede og støtte kommunene i gjennomføringen. Dette inkluderer å så fort som mulig få på plass en nasjonal handlingsplan og innføre produsentansvar.

Det er svært viktig å få opp gjenbruket. SV ønsker å kutte moms på reparasjon og innføre avgift på førstegangsbruk av tekstiler. Dette vil legge til rette for gjenbruk av tekstiler. Videre kan økte inntekter fra førstegangsbruk av tekstiler brukes til å støtte opp under sirkulære næringskjeder fram til de kan stå på egne bein. SV vil også legge til rette for en mer sirkulær industri ved å sørge for at mer industri- og næringsvirksomhet blir samlokalisert, for eksempel gjennom industri- og næringsparker. Det bør stilles krav til ombruk av materialer, restprodukter fra eksempelvis næringsmiddelindustri.

Det må tas et nasjonalt lederskap med en konkret tiltaksplan for å følge opp det nye regelverket. Det kan ikke bare overlates til den enkelte kommune som i dag.