Hva mener partiene?

Spørsmål 4: CO2-avgift/forbrenningsavgift på avfall

Restavfall, altså det avfallet som ikke er kildesortert og levert til gjenvinning, sendes til forbrenning.  Her blir energien gjenvunnet, vanligvis ved at varmen leveres som fjernvarme i nærheten. Men forbrenningen medfører utslipp, og fra 2022 ble det innført CO2-avgift på avfallsforbrenning. De første årene har satsen vært redusert, den var på 25 prosent av full sats i 2022, og planen er å øke satsen år for år fram til 2030.

Denne avgiften har vært mye diskutert i avfallsbransjen. For det er forbrenningsanleggene som blir pålagt avgiften, og det er etter manges mening ikke i tråd med «forurenser betaler»-prinsippet. Det er jo ikke forbrenningsanleggenes ansvar at avfallet vårt inneholder mye plast som gir fossile CO2-utslipp når det forbrennes. Forbrenningsanleggene må dekke inn avgiften via den avgiften de legger på renovasjonsselskapene når de leverer sitt avfall til forbrenning. Det medfører at mange renovasjonsselskaper isteden sender avfallet til Sverige for forbrenning der, siden det blir billigere. Det kan på sin side medføre for lite brensel til de norske forbrenningsanleggene som jo har sine forpliktelser knyttet til levering av fjernvarme. Det har derfor vært argumentert for at myndighetene bør legge tilsvarende avgift på avfall som sendes ut av landet til forbrenning.

Hva mener ditt parti om CO2-avgift/forbrenningsavgift på avfallsforbrenning og hvordan en slik avgift eventuelt bør være innrettet?

Arbeiderpartiet mener at forurenser skal betale. Utslipp av CO2 har en pris for kloden og samfunnet, da må noen betale for den prisen. Formålet med forbrenningsavgiften er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av klimagassutslipp. Arbeiderpartiet er opptatt av at det må være like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske anlegg.

Fremskrittspartiet har foreslått å sette avfallsforbrenningsavgiften ned til svensk nivå.  Vi ønsker avgiftslettelser, og er imot særnoske høye CO2 avgifter – da vi mener at dette er konkurransevridende og svekker norsk konkurransekraft. 

Generelt ønsker Høyre å fortsette opptrappingen av CO2-avgiftene. Det er viktig at avgiftene på avfallsforbrenning er innrettet på en måte som sikrer like konkurransevilkår mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige anlegg. Den må samtidig ikke bli til hinder for utvikling av, og investering i, karbonfangst og -lagring på slike anlegg. Vi vil derfor gjennomgå rammevilkårene for avfallsforbrenning for å unngå konkurransevridning, og vurdere konsekvensene for fjernvarme.

Det aller viktigste tiltaket er å redusere mengden avfall. Det gjør vi best gjennom redusert forbruk og sirkulærøkonomi. Norske forbrenningsanlegg leverer fjernvarme, som spiller en viktig rolle i kraftsystemet vårt nå og framover. I 2022 ble avfallsforbrenningsavgiften innført med hensikt å gi insentiver til å redusere avfallsforbrenningen gjennom økt materialgjenvinning og redusert avfallsproduksjon og gi insentiver til å investere i karbonfangst- og lagring ved anleggene. EU-kommisjonen vurderer å innlemme all avfallsforbrenning i kvotemarkedet innen 2028, som da vil erstatte avgiften. Avfallsanleggene vil derfor måtte betale for utslipp gjennom kvotesystemet på sikt.

Avgifter vil derimot være ineffektive dersom det fører til eksport av avfall som forbrennes et annet sted. Derfor er det avgjørende at avgifter og øvrig politikk er innrettet på en måte som forhindrer karbonlekkasje og fører til reell klimaeffekt. 

Derfor vil MDG forby eksport av usortert husholdningsavfall («restavfall») og alle store punktutslipp i Norge og sikre at staten delfinansierer CCS eller andre nullutslippsløsninger ved å investere i selskapene der dette er nødvendig. MDG mener avfallsforbrenningsavgiften bør utredes for å sikre at den faktisk fører til redusert avfallsproduksjon og økt resirkulering.  Vi mener videre at det bør vurderes alternative innslagspunkt for avgiften sammen med forslag om å utvide avgiften slik at også avfall til eksport ilegges en avgift.

Rødt mener at produsentansvarsordningen må utvides til flere produktkategorier enn det ordningene dekker i dag. Videre øke overføringer fra returselskaper til (inter-)kommunale renovasjonsselskaper slik at prisen gjenspeiler de reelle kostnadene for håndtering av produkter som faller inn under produsentansvarsordningen. Dette vil medføre at kostnadene for håndtering knyttes til forbruk snarere enn å ramme alle kollektivt. 

I tillegg vil Rødt forby unødvendig import og eksport av avfall, så lenge det er praktisk mulig å håndtere avfallet i Norge. Avfall skal ikke være en lønnsom handelsvare.  

Videre ønsker Rødt å sikre en langsiktig forutsigbar finansiering av pilotering og utrulling i karbonfangst- og lagringsteknologi som er tilknyttet produksjonsutslipp på land, som avfallshåndtering.  

Senterpartiet mener forbrenningsavgiften enten bør avvikles eller settes betydelig ned. Avgiften bidrar til en konkurransevridning som svekker norske avfallsanlegg og fjernvarmeaktører, og skaper insentiver for å sende brennbart avfall til behandling i utlandet. Utviklingen er problematisk både fra et næringspolitisk og klimamessig perspektiv. Det reelle svenske avgiftsnivået er om lag halvparten av det norske, og i et marked dominert av Sverige svekker dette norske anleggs konkurransedyktighet. Dersom målet er å prise klimagassutslipp på en effektiv måte, bør avgiftsnivåene i Norge og Sverige harmoniseres. Norske anlegg for energigjenvinning representerer både verdiskaping og sysselsetting lokalt, og Senterpartiet mener det bør legges til rette for økt innenlandsk utnyttelse av avfall.

At forurenser skal betale er et svært viktig premiss i norsk politikk. Dette gjelder også forbrenningsanlegg. Samtidig er CO2-fangst og lagring svært dyrt, og inntjeningen til forbrenningsanleggene lav. En avgift kan derfor bidra til å ta bort overskuddet som er viktig for å få gjennomført klimatiltakene.
SV har ønsket å flytte avgiften til alt avfall som sendes til forbrenning, uavhengig av om forbrenningen skjer i Norge eller Sverige. Dette vil gjøre norske forbrenningsanlegg mer konkurransedyktige på pris. I tillegg har vi gjennom stort fokus på problemene knyttet til avgiften fått stanset opptrappingen av avgiften.

Vi mener i utgangspunktet at alle klimagassutslipp bør prises på samme måte, men anerkjenner utfordringene med forbrenningsavgiften.  Det langsiktige målet for Venstre er å gjøre det lønnsomt å fange CO2 fra avfallsforbrenningsanlegg. Vi har derfor foreslått å innføre en negativ CO2-avgift hvor fangst og lagring av CO2 fra biogene utslipp (bio-CCS eller BECCS) betales med 3000 kroner per tonn. Sammen med en støtteordning for å etablere avfallsforbrenningsanlegg med karbonfangst og -lagring mener vi dette er et virkemiddel som vil gjøre at mange avfallsforbrenningsanlegg over tid kan få inntekter i stedet for å betale en CO2-avgift. Den kritiske situasjonen er imidlertid nå. Venstre vil derfor gjennomgå våre tiltak i Norge sett opp mot situasjonen i Sverige, og gjøre nødvendige endringer for å unngå at norske avfallsforbrenningsanlegg må stenge fordi den økonomiske situasjonen er for vanskelig.