Hva mener partiene?

Spørsmål 1: Norge og EU

Norge når ikke målet om 55 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall (og lignende næringsavfall) innen 2025. Målet ble satt i EUs avfallsdirektiv i 2018 og tatt inn i EØS-avtalen i 2021. På avfallsområdet kommer alle ambisjoner og virkemidler fra EU. Både departement og direktorat henviser til at vi må vente på hva EU vedtar.  

Skal Norge alltid vente på at EU vedtar regelverk, eller kan vi ha egne mål og ambisjoner? Og, hva vil deres parti gjøre for at vedtatt EU regelverk blir innført i Norge så fort som mulig? 

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi må stanse sløsingen av ressursene. Vi må gå fra en lineær til sirkulær økonomi, hvor vi gjenbruker ressursene. Det er både bra for lommeboka og for kloden vår. Vi har nå innført krav om at alle norske kommuner og virksomheter må ha kildesorteringsløsning for utsortering av papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje og tekstilavfall. Dette vil øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall. Dette gjelder fra 1. januar i år, og vil bidra til at Norge kommer nærmere EUs mål om materialgjenvinning.  

I forslag til nytt partiprogram foreslås det at Arbeiderpartiet vil gjennom krav og avgiftssystemet fremme en effektiv infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av avfall, særlig plastavfall og tekstiler, i Norge. Det foreslås også at vi skal implementere EUs økodesignforordning, reparasjonsrett og andre felleseuropeiske krav og reguleringer som fremmer sirkulære løsninger. 

Videre foreslås det å ha insentiver rettet mot kommuner for å redusere avfall, øke utsortering og gjenbruk/ombruk. Og det foreslås å sikre at kunnskap om redusert material- og arealbruk, gjenbruk, ombruk og resirkulering av materialer inkluderes i relevante fagutdanninger. 

FrP mener at EU har utviklet seg i feil retning. Stadig flere reguleringer og byråkrati er hemmende for verdiskaping og konkurranseevnen i Europa. Det er også stor forskjell på gjennomsnittslandet i EU og Norge. Vi må derfor utforme politikk som er tilpasset norske forhold og som tar tak i befolkningens og næringslivets hverdagsutfordringer.

Vi mener Norge bør være en pådriver for ambisiøs miljøpolitikk, ikke bare en etterfølger. Selv om EU-regelverket er viktig, er det fullt mulig for oss å sette egne mål og ambisjoner. Høyre vil sette konkrete måltall for økt gjenvinningsgrad i 2025, 2030, 2035 og 2040 i samarbeid med bransjen, og lage en plan for å nå disse målene. Dette gir forutsigbarhet og tydelige ambisjoner. Samtidig er avfall et vidtspennende tema som krever samarbeid på tvers av landegrenser. Siden vi bør og skal ha tett samarbeid med EU, slik at våre bedrifter skal kunne konkurrere på lik linje i Europa, bør vi også være med på EUs regelutvikling. Høyre mener det er bedre å delta aktivt under utviklingen av regelverket, fremfor å bare ta imot alle regler i etterkant. Vi må også være raskere på å innføre EU direktiver i etterkant med eventuelle nødvendige justeringer, og sørge for nødvendige virkemidler

Det er EU som går foran på dette feltet, og Norge har dessverre en dårlig historie med å sette seg på bakbena når det gjelder miljølovgivning. Vi mener Norge både må ta inn EUs gode politikk på dette området, men også iverksette egne tiltak der vi ikke venter i årevis før mulig ny politikk kommer fra EU. Norge har enorme muligheter til å gå foran her, men har dessverre blitt hengende etter ved enhver korsvei som følge av manglende politiske prioriteringer der det er blitt mer komfortabelt for norske regjeringer å vente på EU fremfor å iverksette politikk her hjemme også. Vi trenger absolutt ikke vente på EU der politikken vil forbedre og være i samsvar med EUs egne regler, og her er det mye vi kan gjøre på egenhånd. Dessverre brukes kommende EU-lovgivning som unnskyldning for å ikke gjennomføre tiltak på egenhånd. 

Når det gjelder EU-regelverk og innføring så raskt det lar seg gjøre vil vi sørge for at Norge overholder EØS-avtalen med de krav den innebærer og implementerer direktiver og forordninger raskt som kommer fra EU fremfor å trenere disse. For å få det til trenger vi et flertall på Stortinget som ikke lar partier som SP og FrP trenere EØS-regelverk for å imøtekomme populistiske trender og anti-EU retorikk. Dessverre har motstand mot gjennomtenkt politikk fra EUs side fått fotfeste for lenge, som gjør at vi nå har et enormt etterslep på EU-lovgivning. Det er både skadelig fordi Norge går glipp av god politikk som vil forbedre innbyggerne sine liv, men også fordi det setter hele avtalen på spill i ytterste tilfelle. 

Det er ikke noe som tilsier at vi må vente på at EU regulerer før vi gjør noe selv. Norge har vært et foregangsland på flere områder og det bør vi fortsette å være. Samtidig er det viktig å påpeke at ikke alt som kommer fra Brussel nødvendigvis er hensiktsmessig for oss. For eksempel vil den nye emballasjeforordningen (PPWR) potensielt undergrave vårt verdensledende pantesystem. Det er viktig at vi hører på erfaringene og behovene til norske bedrifter i denne bransjen, ikke bare byråkrater i EU.

Norge må ha en ambisiøs avfallspolitikk, uavhengig av hva EU vedtar. Det handler om å sikre effektiv utnyttelse av ressursene våre. Det er ikke et mål å innføre EU direktivene så raskt som mulig, eller så tregt som mulig. Målet er å ha et avfallssystem som fungerer i en norsk kontekst. Norge kan helt fint ha egne ambisiøse mål på avfallsfeltet, og samordne oss med EU i etterkant.

Venstre mener EU er både ambisiøse og systematiske i sin regelutforming og vi bør følge det. Vi må påvirke utformingen av direktiver og forordninger før de vedtas i EU. Når nye regler er vedtatt i EU må Norge ta de inn under EØS-avtalen med en gang. Norge bør bli medlem i EU.