Matsvinnet fra mat- og serveringsbransjen var på 173 000 tonn i 2021, noe som betyr en nedgang på 14 % siden 2015. Men det er betydelig forskjeller på resultatene fra de ulike ledd i verdikjeden.
En fersk «kartleggingsrapport» fra Matvett og Norsus omhandler matsvinnet i matindustrien, grossistleddet, dagligvarehandelen og serveringsbransjen. Resultatene viser at dagligvarehandelen ligger bra an til å klare det «avtalefestede» målet om 30 % reduksjon fra 2015 til 2025, mens industrien ikke ligger an til det. Den samlede reduksjonen på 14 % er litt bak avtalens delmål på 15 % reduksjon innen 2020.
Matindustrien er med sine 84 000 tonn den største bidragsyteren til matsvinn utenom husholdningene. Her har de 108 bedriftene som «frivillig» rapporterer sine tall gode resultater, mens de nasjonale SSB-tallene viser en ytterst beskjeden reduksjon fra 2015 til 2021, bare 2 %. (se tabell). Dette forklares med at produsert mengde mat har økt med 9 % i perioden og ustabile/uforutsigbare bestillinger gjennom pandemien.
Da står det bedre til i den andre store bidragsyteren til matsvinn i verdikjeden, nemlig dagligvarehandelen. Her er mengden redusert fra 73 800 tonn i 2015 til 62 450 tonn i 2021. Dette tilsvarer 15 %, men målt i mengde pr innbygger er reduksjonen hele 19 %. Det er også verdt å merke seg at kraftig omsetningsvekst i 2020 og 2021, da grensehandelen bortfalt, ikke ga seg utslag i økt matsvinn. Langt det meste av matsvinnet i dagligvarehandelen består av bakervarer (41 %) og frukt og grønt (36 %).
Grossistene og serveringbransjen ligger også an til å klare målet om 30 % reduksjon i 2025, men bidraget fra disse aktørene utgjør en langt mindre del av totalen.
Hva så med de største bidragsyterne til matsvinn her i landet, nemlig husholdningene? Her inneholder kartleggingen ingen nye tall, men en bred omtale av en forbrukerundersøkelse som viser folks holdninger. Ikke uventet er det unge og single som kaster mest mat.
Rapporten inneholder også en del tanker om hva som vil bringe oss videre mot målet. Her vektlegges et bredt samarbeid gjennom hele verdikjeden, men også det varslede arbeidet med en ny matkastelov tillegges betydning.
Les mer om resultatene fra kartlegginge her.
