Med dagens teknologi og råstoffbase kan det produseres biogass tilsvarende 5,5 TWh. Men dette kan fordobles om slammet fra havbruksnæringen tas i bruk som råstoff. Og forventet teknologiutvikling kan gi et teoretisk potensiale på hele 22 TWh, framgår det av en rapport Norsus presenterte 9. mars.
Til tross for at biogassproduksjon har vært gjenstand for stor verbal velvilje i årtier tilsvarer landets produksjon likevel bare 0,7 TWh. Men nå er det store planer mange steder i landet og Energigass Norge, Biogass Oslofjord, Norsk Vann, Norges Bondelag og Avfall Norge har fått Norsus til å beregne potensialet. Og i rapporten «Mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge» framgår det altså at det er rom for en mangedobling.
Det er ikke første gang potensialet for biogass beregnes, men tallene i denne rapporten er større enn tidligere. En vesentlig årsak er at fiskeslam fra en forventet økt produksjon i oppdrettsnæringen nå er med. Om oppdrettsnæringens ambisjoner om en femdobling av produksjonen innen 2050 realiseres vil dette utgjøre hele 6,5 TWh. Fiskeslam er altså fôrspill og avføring fra fisk som det forventes blir samlet opp i framtida. Når det gjelder fiskeensilasje basert på død fisk framgår det av rapporten at det i fjor døde 56 millioner fisk i norske oppdrettsanlegg og at disse utgjorde et potensiale på drøyt 0,2 TWh. Men det er ikke noe uttalt mål at dette skal femdobles.
Husdyrgjødsel utgjør fortsatt en stor uutnyttet kilde til biogass. Allerede i 2009 ble det vedtatt et mål om at 25 % av husdyrgjødsla skulle utnyttes til biogass, men til tross for en kraftig økning de siste årene skjer dette foreløpig bare med 1 %. I denne rapporten er dagens potensiale beregnet til 1,6 TWh og det dreier seg hovedsakelig om gjødsel fra storfe. Det framgår også av rapporten at det er gunstig for utbytte av biogass å blande fiskeslam og husdyrgjødsel. Flere av biogassprosjektene som nå utvikles er da også basert på en slik kombinasjon.
Når det gjelder matavfall fra husholdning og næring er dette beregnet å ha et potensiale på snaue 1 TWh. Dette forutsetter imidlertid at dagens bestrebelser for å redusere matsvinnet ikke gir resultater.
I rapporten er også den potensielle klimagevinsten ved økt produksjon av biogass beregnet. Kort fortalt framgår det her at dersom biogassen erstatter naturgass vil produksjon av 1 TWh redusere klimagssutslippene med 200 000 tonn, dersom biogassen erstatter diesel blir effekten nærmere 300 000 tonn. Men økt biogassproduksjon kan også redusere klimagassutslippene på andre måter, ved at CO2 fra oppgradering utnyttes og ved at metanutslippene fra husdyrgjødsel reduseres når den går inn i et biogassanlegg i stedet for å bli spredd på jordene.
Presentasjonen ble etterfulgt av en debatt der bransjeaktører og politikere deltok. Her ble det uttrykt skuffelse over at Energikommisjonen, som la fram sin rapport 1. februar, knapt nevner biogass. Det ble også etterlyst et produksjonsmål, slik vi har for andre energikilder. Flere mente 10 TWh innen 2035 kunne være noe å strekke seg etter. – Det er merkelig at biogass ikke får mer oppmerksomhet. Dette er en løsning som finnes i dag. Og det er et paradoks at det stilles stadig strengere krav til kildesortering uten at det vedtas mål for hvordan det sorterte avfallet skal utnyttes, sa Jens Måge fra Avfall Norge.
Les hele rapporten her.
