I dag er den internasjonale dagen mot matsvinn. Matvett, Matsentralene og Too Good To Go mener dagen aldri har vært viktigere, og mener vi trenger et vendepunkt for matsvinnet i Norge.
– I forbindelse med årets internasjonale dag mot matsvinn ønsker vi å sette matsvinnet i Norge på dagsordenen en gang for alle, og mane til at året i år kan og bør bli et vendepunkt for hvordan vi forvalter og forbruker mat her til lands, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, matbransjens selskap for forebygging og reduksjon av matsvinn i Norge i en pressemelding.
På årets internasjonale dag mot matsvinn, 29. september, kommer hun sammen med daglig leder Per-Christian Rålm, daglig leder i Matsentralen Norge og Johan Ingemarsson, daglig leder i Too Good To Go med et viktig budskap:
– Verdien på maten vår er høyere enn noensinne, både i et sosialt, økonomisk og klima- og miljøperspektiv, sier hun.
Mye må skje på kort tid om vi skal nå målene
I henhold til Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, skal Norge halvere matsvinnet, som i dag teller nærmere 450 000 tonn i året innen 2023. Totalt er matsvinnet kuttet med 9,5 % fram til 2020, forbrukerne er blant de som har kuttet minst – og Anne Marie Schrøder i Matvett mener mye må skje på kort tid, dersom vi skal nå målene.
– Det må en storstilt felles satsing til dersom vi skal få ned matsvinnet i befolkningen. Tempoet må opp både i matbransjen, blant offentlige virksomheter og hjemme i husholdningene dersom vi skal nå målet om halvering de neste seks årene.
– Vi vet fra før at mange ønsker å redde mer mat, og med økte priser ser vi fra nye undersøkelser at flere tar steget for å gjøre nettopp det.
Matvett er også sekretariat for Matsvinnutvalget som skal komme med forslag til virkemidler for å nå målet om halvering av matsvinnet innen 2030, inkludert en matkastelov.
Rekordmange «vanlige mennesker» i matkø
De tre organisasjonene har på hver sin side hatt seter ved første rad til utviklingen på feltet matsvinn de siste årene. Siden prisstigningene på mat, gjentatte rentehevinger og andre økte kostnader i samfunnet virkelig tok til etter 2021, har de sett hvordan matredding i økende grad har blitt svaret på mange samfunnsutfordringer.
– Så mange som 115 000 nordmenn, tilsvarende innbyggertallet i Sarpsborg og Fredrikstad til sammen har behov for mathjelp. Stadig flere av disse er «vanlige mennesker» som småbarnsfamilier og lønnsmottakere, sier Per-Christian Rålm hos Matsentralen Norge.
Fra juni 2022 til mars 2023 økte antall mennesker som mottok mathjelp fra Matsentralene med 31 %. Likevel er behovet 50 % høyere enn hva de klarer å dekke.
– Maten vi kaster i Norge i dag har en stor verdi for de menneskene som har behov for mathjelp, og vi må være bevisste på de store verdiene som ligger i maten vi ikke redder i dag, sier Rålm.
Aldri før har så mange reddet overskuddsmat
Matredder-appen Too Good To Go har også sett stadig nye rekorder. De hjelper bedrifter å selge overskuddsmat til forbrukere, og mer enn to millioner nordmenn – mer enn hver andre voksne nordmann – har registrert seg som brukere i appen.
– Pågangen kom for alvor når matprisene steg. Vi vet jo at sparing er en av hovedårsakene til at folk redder mat – men også at så mange som ni av ti ønsker å redde mer mat generelt, sier Johan Ingemarsson, og legger til:
– Vi vil i løpet av kort tid ha sløyfet fjorårets rekord med 2,8 millioner overskuddsmåltider reddet i Norge.
Han viser til at hver forundringspose sparer miljøet for 1kg matsvinn, 2,5kg CO2-ekvivalenter og har en verdi på nærmere 147 kroner. Matredding er ifølge Ingemarsson et enkelt, og svært lønnsomt grep for både bedrifter og forbrukere.
– Butikker og utsalgssteder kan tjene stort på å heller selge overskuddsmat enn å kaste den, og de små grepene forbrukere tar ved å redde mer mat har en stor effekt for både lommeboka og miljøet.
Ny innsikt; Matsvinnet er på vei ned for dyrere matvarer
Ny innsikt som Matvett og NORSUS presenterer i dag, på den internasjonale dagen mot matsvinn, viser at forbrukerne oppgir å kaste 3 % mindre mat enn i fjor, og det er særlig relativt dyre matvarer som kjøtt og fisk som det kastes mindre av. Brød og bakervarer og frukt og grønt samt flytende meierivarer og drikkevarer er det forbrukerne oppgir å kaste mest av.
De unge (under 30 år) var før de som kastet mest mat, men i år har de oppgitt å ha redusert matkastingen mest. Selv om de eldste (over 60 år) fremdeles kaster minst, så er det selvrapporterte matsvinnet økende fra 2022 til 2023 for de over 60 år samt for de mellom 40 og 49 år, som nå er værstingene.
Det er fremdeles «glemt i skapet» som er hovedårsaken til at vi kaster mat, men også «kort holdbarhet ved innkjøp» og «kjøpt for mye» oppgis som viktige årsaker.
Hvor mye kan vi spare på å ikke kaste mat?
Oppdaterte tall viser at en gjennomsnittsfamilie kan spare kr. 11 450 på å ikke kaste mat og at par under 40 år kan spare kr. 8 065 (justert for prisøkning frem tom august 2023).
