De norske støtteordningene utløser ikke investeringer i biogass og det hindrer utviklingen. Produksjonen har ligget flatt de siste seks årene, mens Sverige og Danmark lykkes. For å løse dette lanserte bransjen selv en handlingsplan, “Biogassplattformen” for økt produksjon av biogass under Arendalsuka. Her krever de blant annet 500 millioner kroner årlig fra BioNova og en fondordning for å sikre forutsigbarhet og risikoavlastning for bransjen.
Tekst og foto: Marit Venn
Selv om etterspørselen etter biogass er stor, viser en rapport fra Boston Consulting Group at Norge har et uutnyttet potensial på mellom 15 og 22 TWh innen 2050 målt mot dagens 0,7 TWh årlig. – Så hvorfor står produksjonen av norsk biogass på stedet hvil? spør Pia Farstad von Hall fra Biogass Norge. De som står bak handlingsplanen fremlegger et mål om å øke produksjonen til 5 TWh innen 2030 og har en smørbrødliste av forslag til politikerne.
Nordiske ordninger
– Se på Danmark for eksempel, de produserer 7,8 TWh årlig og er på vei til å erstatte mye fossilt drivstoff med biogass, forteller von Hall. Der blir selve produksjonen støttet med 0,64 norske kroner per kWh i et 20-årsperpektiv og i Sverige får man 0,25 norske kroner per kWh, mens det i Norge ikke gis driftsstøtte. I Sverige får biogassanlegg også investeringsstøtte basert på kjent teknologi.
Her i Norge går noe støtte til biogassproduksjon over jordbruksoppgjøret, og resten gjennom prosjektsøknader. Gårdsanlegg forhandler årlig levering av husdyrgjødsel til biogass over jordbruksoppgjøret, noe som gjør produksjonen uforutsigbar. Større anlegg må søke om prosjektmidler, men problemet med å stadig søke nye prosjektmidler er at Enova krever innovativ teknologi for å gi støtte, noe som hindrer større, langsiktige etableringer. Men selv ikke Enova-støtte holder: – Dette er dessverre ikke lenger avgjørende for private investorer, stadfester Marianne Frøystad Ånestad fra energi og telekonsernet Lyse. Hun peker på betydningen av en forutsigbar risikoavlastning over tid for en umoden verdikjede som biogass, slik de har i Sverige og Danmark. – Vi trenger en 30-års investeringshorisont fra staten, sier hun.
Politisk vilje
Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, mener det går “begredelig tregt” med jobben stortinget har pålagt regjeringen, og at regjeringen bør se nøyere på BioNova for å sørge for at de investerer i biogass. – Biogass er jo essensen av sirkulær økonomi, stråler han, men det virker dessverre litt kjedelig i et Norge med fokus på high-tech-løsninger. Solveig Schytz, fylkesråd i Akershus for Venstre, er positiv til økt produksjon av biogass og legger vekt på at det vi ikke kan elektrifisere må vi bruke biogass til. På spørsmålet om regjeringen kommer til å legge inn biogass i den fornyede avtalen med Enova svarer stortingsrepresentant Jone Blikra (Ap) at de ikke kan love noe som helst, men at de lytter til faglige råd som denne handlingsplanen.
