Matsvinnutvalget som ble satt ned av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet i februar i fjor leverte denne uken sin rapport. Her foreslås en rekke tiltak og flere regulatoriske grep, men ikke en samlet matkastelov.
– FN har fastsatt sine bærekraftmål og et av dem er at matsvinn skal halveres innen 2030. Det er også det tallet vi setter oss som mål, men vår avtale er faktisk litt mer offensiv enn bærekraftsmålet, for mens FN setter sitt mål på forbrukernivå, setter vi det på hele verdikjeden. Det sa daværende Klima- og miljøminister Vidar Helgesen på signeringsarrangementet for bransjeavtalen mellom matvarebransjen og myndighetene i 2017 hvor alle de fem departementene og de tolv organisasjonene som står bak avtalen var representert.
Det siste året har altså et utvalg bestående av representanter for bransjen, fra forbruker og miljøorganisasjoner, fra kommunal sektor og fra matsentralene jobbet med å utrede helhetlige tiltak og virkemiddelbruk for å nå dette målet. Petter Haas Brubakk fra NHO Mat og Drikke har ledet utvalget, og han kunne ved framleggelsen av rapporten slå fast at vi er halvveis.
– Estimatene som Norsus har gjort, og som er en del av rapporten, viser at Norge er på vei mot å nå halvparten av målet om halvering av matsvinn innen 2030. Dette er altså en reduksjon på 25 prosent. Det er langt ifra ubetydelig, og det har ikke kommet av seg selv. Men det er altså ikke tilstrekkelig, sa han og opplyste at det kartlagte matsvinnet i Norge i 2021 var på 450 tusen tonn.
Godt grunnlag
Han la også vekt på at utvalgets arbeidet ikke begynte på bar bakke.
– Vi har kunnet støtte oss på mye som er gjort før. Ideen i det som ble ForMat-prosjektet ble unnfanget for 15 år siden av aktørene i verdikjeden for mat. Det som da het Østfoldforskning og i dag er Norsus ble dengang engasjert for å følge arbeidet og få dokumenterte resultater. Og dette utvalget har dermed kunnet støtte seg på et veldig solid og omfattende kunnskapsgrunnlag ikke minst fra arbeidet under den senere bransjeavtalen fra 2017, sa han.
Men selv om mye er gjort, er det ikke så lenge til 2030, og Brubakk understreket at her må vi sette alle kluter til. Utvalget foreslår 33 tiltak som til sammen er estimert å ha et samlet reduksjonspotensial tilsvarende 340 tusen tonn, eller 75% av det kartlagte matsvinnet hvis alle tiltakene slår til. – Og så er det naturligvis alltid usikkerhet knyttet til denne typen beregninger, men det er de beregningene vi har lagt til grunn. De forteller oss da også at det er mulig å nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030, sa han.
Forsterket bransjeavtale og aktsomhetskrav
Av de 33 tiltakene er det to som utvalgsflertallet foreslår som hovedgrep. De to kan gjennomføres hver for seg, men vil gi klart størst effekt dersom de sees i sammenheng. Det dreier seg om et forslag om å styrke den eksisterende bransjeavtalen fra 2017 i kombinasjon med et forslag om et nytt rettslig krav om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å redusere matsvinn.
Kravet om aktsomhetsvurderinger skal omfatte både private og offentlige virksomheter, og de skal være tilpasset den enkelte virksomhets særpreg og størrelse. Hver enkelt virksomhet må ut fra sine forutsetninger vurdere egen påvirkning på hele verdikjeden.
– Aktsomhetsvurderinger som et rettslig konsept er et relativt nytt begrep i norsk rett, men er blant annet en del av den fortsatt ganske ferske åpenhetsloven. Slike vurderinger er en sentral del av EUs direktiv om bærekraftsrapportering som vil bli inkorporert i norsk rett om kort tid. EU er også i ferd med å vedta et nytt aktsomhetsdirektiv. Dette er EØS-relevant, og vil derfor mest sannsynlig bli innlemmet i norsk rett, opplyste Brubakk.
Utvalget peker i rapporten på at et nytt krav til aktsomhetsvurderinger kan hjemles i matloven, og Mattilsynet kan være naturlig tilsynsorgan, uten at det er avgjørende i forslaget.
Det foreslås altså også å styrke den eksisterende bransjeavtalen med et nytt punkt som gjelder utvikling av beste praksis for å redusere matsvinn i egen virksomhet, verdikjede og hos forbruker.
Nedprising og donasjon
Så foreslås det også en plikt til nedprising i dagligvarebutikkene og en plikt til donasjon fra grossister og næringsmiddelindustri.
– Donasjon er et viktig tiltak mot matsvinn og en rekke land i Europa har innført et eget regelverk knyttet til nettopp donasjon, gjerne i kombinasjon med andre reguleringer. Utvalget mener derfor at en donasjonsplikt bør innføres, men at det avklares nærmere hvem som skal være pliktsubjektet. Når plikten inntrer, hvem som kan være mottaker og nærmere reguleringer knyttet til kvalitet, lagring, emballasje og transport, samt selvfølgelig håndtering av risiko knyttet til matsikkerhet, sa han. Han opplyste også at nedprising av varer som holder på å gå ut på dato i følge Norsus’ analyser er den viktigste årsaken til at man har klart å reduserende matsvinn i dagligvarehandelen til nå. Det er imidlertid ingen krav om slik nedprising ei heller systematisk nedprising som en del av dagens bransjeavtale og utvalget foreslår derfor at det innføres et slikt krav til nedprising for produkter med kort holdbarhet. Kravet skal gjelde aktørene i detaljistleddet i dagligvaremarkedet, og i et videre arbeid må det avklares nærmere hvilke produktgrupper som skal omfattes, samt når plikten inntrer for de ulike produktene.
Ikke en matkastelov
Oppgaven utvalget hadde fått innebar blant annet å vurdere hvordan en matkastelov skal kunne inngå i en samlet virkemiddelbruk. Nå anbefaler altså utvalget ikke en særskilt matkastelov, men peker på flere ulike bestemmelser som til sammen vil utgjøre matkastelovgivning. Dette var det dissens om, Framtiden i våre hender var en av tre organisasjoner som kom til orde etter framleggelsen av rapporten. De mente at tiltakene i rapporten ikke er tilstrekkelige og at utvalget burde ha utarbeidet en konkret lovtekst.
– Statsbudsjettet for 2023 stadfester at man har som mål at matkasteloven skal tre i kraft i løpet av 2024 og derfor er det ikke så mye tid til ekstra utredningen nå etter at utvalget sitt arbeid er over. Vi har derfor blant annet foreslått en produsentansvarsordning for mat, men også diskutert andre virkemidler for å flytte de frivillige tiltakene i bransjeavtalen over i lovfestede krav. Slik kan vi både se verdikjeden samlet og sikre at hele matbransjen er med. Dette har vi ikke fått flertallet i utvalget med på, sa Ingrid Kleiva Møller fra FIVH.
Med i mindretallet som ikke var helt enige i alle konklusjoner i rapporten var også Forbrukerrådet og Sjømat Norge.
Rask handling
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen lovte at tiltakene i rapporten vil bli tatt tak i raskt.
–Bransjeavtalen kan man for eksempel sette fort i gang med. Det å få på plass mer reguleringer tar nødvendigvis litt mer tid, men det er også et arbeid som vi raskt kan komme videre med, så her håper jeg at vi i fellesskap kan bruke det gode grunnlaget som utvalgsrapporten gir for å få opp tempoet i diskusjonen av matsvinn. Og der håper jeg at alle er sitt ansvar bevisst. Mange av disse tiltakene kan jo bransjen selv følge opp før et aktsomhetskrav er formalisert i regulering – hvis man kommer til det – så her er det betydelig potensiale for å jobbe raskt og effektivt framover. Og det er et arbeid som jeg gleder meg til å fortsette med, sa han.
Landbruks- og matminister Geir Pollestad var enig:
– Det er mange tiltak som er foreslått og det tror jeg er helt rett. Det er ikke sånn at ett tiltak løser alt og vi må bygge på det vi faktisk har, og så må vi gjøre noen nye ting. Jeg mener at det er svært viktig at vi løser problemet, ikke flytter det, og det er et perspektiv som jeg opplever at utvalget har tatt på alvor. Vi trenger å ha aktørene med på laget, og diskusjonen om hvordan matsvinnlovgivningen skal utformes er nok en av de tingene som vil ligge veldig sentralt framover, sa han.
Utvalget har bestått av:
– Petter Haas Brubakk, NHO Mat og Drikke (leder av utvalget)
– Halvard Hauer, VIRKE
– Jorulf B Silde, NHO Service og Handel
– Knut Lutnæs, Dagligvarehandelens miljøforum (DMF)
– Egil Chr. Hoen, Norges bondelag
– Guro Bøe Wensaas, Kommunesektorens organisasjon (KS)
– Ingrid Kleiva Møller, Framtiden i våre hender
– Lone Flyvholm, Sjømat Norge
– Gunstein Instefjord, Forbrukerrådet
– Per Christian Rålm, Matsentralen
– Bjørn Tore Kyllo, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN)
– Aina Stensgård, NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning
– Hilde Haug Simonhjell, NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi
– Alexander Schjøll, Forbruksforskningsinstituttet SIFO
– Ana Karina Carvajal, SINTEF Ocean
Matvett AS har fungert som sekretariat og har vært ansvarlig for å utarbeide rapporten som er leveransen i utvalgets arbeid
