I forbindelse med framleggingen av Statsbudsjettet ble også i år Regjeringens klimastatus og -plan, såkalt Grønn bok, presentert. Der opplyste klima- og miljøminister Tore O Sandvik at regjeringen nå trapper opp kampen mot matsvinnet.
– Våren 2025 legger vi frem forslag til matkastelovgivning. Vi tar utgangspunkt i forslaget fra Matsvinnutvalget om at overskuddsmat skal doneres, at butikker skal sette ned priser på mat med kort holdbarhet og at virksomheter skal kartlegge, forbygge og informere om eget matsvinn. Vi vil også revidere og styrke bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Dette vil vi gjøre sammen med partene i avtalen, sa han.
Når det kommer til den mye omtalte forbrenningsavgiften, vil regjeringen fortsette å trappe opp denne mot 2000 2020-kroner i 2030. Dette målet utgjør 2400 kroner i dagens priser.
– Dette er jo en opptrapping som Stortinget har sluttet seg til med ulike regjeringer. Dette er en forutsigbar opptrapping, som det også har vært flertall for i Stortinget. Den tvinger dem som forurenser å ta hensyn til de negative konsekvensene klimautslipp har for samfunnet. Det er rettferdig og ikke minst, og det er viktig for omstillingen i næringslivet; det er forutsigbart. Med denne planen vil vi i 2025 øke avgiftene på ikke kvotepliktig utslipp med 16 prosent utover pristigningen til 1405 kroner per tonn. Det er et godt og kostnadseffektivt klimavirkemiddel, sa Sandvik.
CO2-avgiften på forbrenning av avfall ble innført først i 2022, og da på et lavere nivå enn den generelle CO2-avgiften -med en plan om opptrapping mot samme nivå som andre utslipp. Denne opptrappingen har regjeringen droppet i statsbudsjettet for 2024, og økningen som presenteres for avfallsforbrenningsavgiften for neste år skyldes kun den lineære opptrappingen mot 2000 2020-kroner i 2030. eller som forklart i forslaget til Statsbudsjett:
Regjeringen har evaluert dagens avgift på avfallsforbrenning, jf. Anmodningsvedtak nr. 514, og foreslår på bakgrunn av dette å kun prisjustere avgiften i 2025 for at regjeringen skal få tid til å vurdere endringer i prisreguleringen på fjernvarme med mål om å gi fjernvarmeaktørene mer fleksibilitet i prisingen. Ev. ny prisregulering skal fremdeles ivareta husholdningene. Avgiften på utslipp fra avfallsforbrenning vil trappes videre opp mot det generelle nivået for CO2-avgift i 2026. De foreslåtte satsene for 2025 er 908 og 182 kroner per tonn CO2 for hhv. utslipp under innsatsfordelingen og kvotepliktige utslipp.
Så er det også innført en ny omregningsfaktor for å beregne hvor mye fossilt CO2 forbrenning av et tonn avfall vil gi. Nå er denne faktoren på 0,5498, men i forslaget til Statsbudsjett kan man lese at:
Regjeringen foreslår å øke standardfaktoren i avgiften på avfallsforbrenning. Standardfaktoren angir CO2-innholdet i et tonn avfall og fastsettes av Miljødirektoratet. På bakgrunn av ny kunnskap om CO2-innholdet i avfall har Miljødirektoratet økt faktoren med 7,6 prosent.
Og det vises til at ny standardfaktor framgår av Miljødirektoratets siste National Inventory Report til FNs klimakonvensjon.
Reaksjonene på Statsbudsjettet er i ferd med å komme, og fra miljøsiden er de jevnt over negative.
– Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-målet, og nå kommer regjeringen i tillegg med urovekkende signaler om økt bruk av kvoter, noe Miljødirektoratet har advart mot, sier fagsjef i Bellona Christian Eriksen i pressemeldingen deres.
– Det er ingen ny politikk i dette statsbudsjettet som vil kutte klimagassutslipp. Grepene regjeringen kommer med er akkurat de samme som i fjor. Alle som bryr seg om klima og solidaritet har grunn til å være dypt skuffet i dag, sier Anja Bakken Riise, i pressemeldingen fra Framtiden i våre hender.
Runar Bålsrud i Sirk Norge er også skuffet:
– Det vi har sett så langt fra denne regjeringen er en sirkulær handlingsplan uten konkret innhold og et statsbudsjett uten øremerkede midler, sier han og nevner at her mangler det tiltak og midler til etableringen av et samfunnsansvar for sirkulærøkonomi, midler til digitalisering og rapportering av data om avfall i bygg- og anleggsbransjen og økte bevilgninger til forskning, utvikling og investeringer som kunne bidratt til sirkulær omstilling, blant annet. – Det må bety at regjeringen enten ikke mener alvor når de sier at de vil vri økonomien fra lineær til sirkulær, eller at de ikke har forstått hvor utfordrende det er å utvikle nye og sirkulære modeller i et samfunn der så å si alle opererer med en lineær tankegang, sier Bålsrud i kommentaren som er lagt ut på Sirk Norges nettside.