Flere land når materialgjenvinningsmålene, Norge er langt etter

Norge ligger langt under EUs mål om materialgjenvinning, viser ny rapport. Det er Eftas overvåkingsorgan (Esa) som har publisert den nye avfallsrapporten, «Early Warning Report», eller tidlig varslingsrapport, for Efta-landene. EU gjorde det samme for sine medlemsland i 2022.

Rapportene fungerer som et tidlig varsel for landene tre år før målet skal oppnås, om de står i fare for å ikke nå målene. Det opplyser Miljødirektoratet.

Nordmenn må forbedre avfallssorteringen hjemme og på jobb for å nå EUs mål om 55 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall innen 2025. Målet gjelder også for Norge gjennom EØS-avtalen.

I 2022 ble kun 37,3 prosent av avfallet forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet.

Norge når ikke materialgjenvinningsmålet for 2025

I den foreløpige rapporteringen for statistikkåret 2022, rapporterte Norge at cirka 41 prosent av avfallet ble sendt til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Den endelige rapporteringen, sendt inn i juni 2024, viste at 37,3 prosent av avfallet faktisk ble forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet. Dette er nesten 18 prosentpoeng under målet for 2025.

Norge er ikke de eneste landet som kommer dårlig ut på dette målet. Også åtte EU-land risikerer å ikke nå dette målet, deriblant vår nærmeste nabo, Sverige, som i sin tidlig varslingsrapport hadde en måloppnåelse på 38,3 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av sitt husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall.

Flere EU-land når materialgjenvinningsmålene for 2025

Danmark rapporterte over 50 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall, og ligger an til å nå EUs mål, ifølge tidlig varslingsrapporten.

Andre land som Tyskland, Østerrike, Belgia og Nederland rapporterer at de allerede har nådd målene for 2025.

Det er identifisert flere grunner til at disse landene gjør det bra. Blant annet har de lette tilgjengelige ordninger for separat innsamling av avfall og bruk av differensiert avfallsgebyr, hvor leveringen av restavfall er dyrere enn levering av sortert avfall. God kommunikasjon til innbyggere og kunnskapsdeling mellom kommuner er også identifisert som viktige faktorer.

Norge vil trolig nå overordnet mål for emballasje og deponi

Esa sin rapport viser at Norge allerede har nådd målet om mindre enn 10 prosent husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall til deponering innen 2035, der Norge i 2021 rapporterte cirka 3 prosent. 

Norge ligger også an til å nå det overordnede målet om 65 prosent materialgjenvinning av emballasjeavfall, med en materialgjenvinningsgrad på 58,3 prosent i 2021. Dette var en økning på 7 prosentpoeng fra 2017.

Samtidig ligger Norge over 20 prosentpoeng under det materialspesifikke målet i emballasjedirektivet om 50 prosent materialgjenvinning av plastemballasje. Her er Norge heller ikke alene, da hele 19 EU-land risikerer å ikke nå målet for plastemballasje. Også noen av landene som har kommet godt ut på de overordnende målene, som Danmark og Østerrike, ligger an til å ikke nå det materialspesifikke målet for plastemballasje innen 2025.

Esa framhever noen gode eksempler fra Norge

Norge får skryt for sin panteordning som gir opptil 100 prosent returandel på engangsflasker og -bokser.

Forskningen på gjenvinning av matavfall til fôr i lakseoppdrett i Bergen kommune blir også trukket fram som et eksempel på en god praksis. Den bidrar både til materialgjenvinning og redusert behov for transport av matavfall til behandling.

Kommende tiltak for å øke materialgjenvinningen

Fra 1. januar 2025 blir det ytterligere krav om at alle norske kommuner og virksomheter må ha kildesorteringsløsninger for utsortering av papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje og tekstilavfall. Dette vil øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall.

Miljødirektoratet har foreslått en lovendring om differensiert avfallsgebyr. Lovendringen innebærer at kommuner skal fastsette differensierte avfallsgebyr der det kan bidra til økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning. Differensiering av avfallsgebyr vil si at enkelte avfallstjenester får lavere gebyrer og andre, som innsamling av restavfall, får høyere gebyrer. Endringen skal bidra til avfallsreduksjon, mer kildesortering og påfølgende økt materialgjenvinning. 

Det er likevel ikke tilstrekkelig for å nå 2025-målet, og Norge må gjøre mer for å nå de skjerpede målene framover. 

Esa anbefaler flere tiltak og virkemidler

Esas analyse munner ut i noen konkrete forslag til tiltak og virkemidler som vil øke materialgjenvinningen i Norge utover det vi allerede har vedtatt for 2025.
* utvikle og implementere et kvalitetssystem for kompost og biorest
* gi retningslinjer eller gode eksempler for å støtte kommunene i deres arbeid for å oppnå økt separat innsamling og økt materialgjenvinning
* jobbe videre med å forbedre ordninger for separat innsamling for plast, bioavfall og tekstiler, særlig for husholdningslignende næringsavfall
*komplementere separat innsamling med sentralsorteringsanlegg for å fange opp plastemballasje og annet avfall i restavfallet som kan materialgjenvinnes, dersom tiltak for separat innsamling ikke gir ønsket resultat
*jobbe for å øke bevissthet rettet mot spesifikke målgrupper for å øke felles deltagelse i separat innsamling
*vurdere å introdusere avansert gebyrmodellering i produsentansvarsordningene for emballasjeavfall for å motivere produsenter til å øke mulighet for materialgjenvinning, sortering og materialgjenvunnet innhold i emballasje.

Norske myndigheter vil vurdere disse anbefalingene i det videre arbeidet for å øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall, skriver Miljødirektoratet.