Matvarebransjen har lenge vært motstandere av et lovverk som skal regulere håndteringen av matsvinn og inngikk for å forebygge dette en bransjeavtale med myndighetene i 2017. Og i januar i år leverte det oppnevnte Matsvinnutvalget en rapport som ikke anbefalte en særskilt matkastelov, men isteden flere ulike bestemmelser som til sammen vil utgjøre matkastelovgivning. Nå kommer det likevel et lovforslag på høring.
Lovforslaget tar utgangspunkt i rådene fra Matsvinnutvalget.
– Vi har et mål om å halvere matsvinnet innen 2030. Nå legger vi fram forslag til en egen matsvinnlov. Redusert matsvinn er bra for både folks økonomi, klimaet og for ressursutnyttelsen, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad i en nyhetsmelding fra Regjeringen.
Målet med forslaget til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn er å bedre ressursutnyttelsen i verdikjeden for mat ved å hindre at mat går ut av verdikjeden. Det er foreslått at loven skal gjelde alle offentlige og private virksomheter som produserer, distribuerer, omsetter og serverer næringsmiddler i Norge. Det er samtidig ønskelig at loven skal gjelde virksomheter av en viss størrelse og et matforbruk der det er mulig å kutte matsvinnet betydelig. Departementet ber om høringsinnspill på hvilke typer virksomheter den skal gjelde for.
– Når vi kaster mat, sløser vi med ressurser. Samtidig bidrar vi til store klimagassutslipp. Matsvinn står for nesten ti prosent av klimagassutslippene i verden. Saman med matbransjen har regjeringa som mål å halvere matsvinnet i Norge. No trapper vi opp kampen, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik i nyhetsmeldingen.
I loven blir det foreslått et lovfestet krav om at virksomhetene skal vurdere aktsomhet og tiltak for å sikre at næringsmidler i størst mulig grad blir inntatt av menneske eller subsidiært gå til dyrefôr. Det blir foreslått at virksomhetene skal ha plikt til å offentliggjøre en erklæring for de aktsomhetsvurderingene og tiltakene de har gjort.
Når det gjelder donasjon av overskuddsmat er det foreslått at virksomheter som produserer/omsetter næringsmiddel skal gjøre tiltak for å donere overskudd av næringsmiddel. Det er da foreslått å ta utgangspunkt i størrelse, transportmuligheter og tilgjengelige mottaksapparat. Regelen omfatter næringsmiddelindustrien og grossistleddet, men ikke dagligvarehandel og andre virksomheter som omsetter direkte til forbrukere,for eksempel kiosker, bensin- og serviceforhandlere (KBS). Restauranter, kafeer, kantiner og andre virksomheter som serverer næringsmidler, vil heller ikke bli omfattet. Det er ikke foreslått noen mottaksplikt.
Videre er det foreslått å lovfeste krav om at virksomheter som omsetter næringsmiddel direkte til forbrukere skal gjøre tiltak for nedprising og aktiv markedsføring av næringsmiddel med kort holdbarhet. Kravet er foreslått å gjelda for både dagligvarebutikker, kiosker, bensin- og serviceforhandlere (KBS) og ikke for virksomheter som serverer næringsmidler.
Det er behov for å avgjøre hvem loven gjelder for og hvilke krav som følger med. Et underliggende regelverk vil bli utarbeidd, og det vil supplere og utfylle lovkravene. I og med at loven og de underliggende forskriftene kommer til å supplere hverandre, trer ikke loven i kraft før det utfyllende regelverket er utgreid og utarbeidet. Loven og forskriftene trer i kraft til samtidig.
Utkast til lov om forebygging og reduksjon av matsvinn, matsvinnlova, ble sendt på høring 10. desember med høringsfrist på seks uer. Fristen for merknader er 20. januar 2025. Planen er å fremme forslag for Stortinget våren 2025. Høringsdokumentene finner du her.
