Ingen vet ennå hvor mye det vil koste å gjenoppbygge det brannskadde søppelsorteringsanlegget på Forus. IVAR anslår likevel at selskapet må ut med 300 millioner i tillegg til erstatningen fra forsikringsselskapet.
I fjor på samme tid var beløpet beregnet å være 120 millioner høyere enn forventet erstatningssum. Det er Stavanger Aftenblad som opplyser dette.
Når man nå plusser på ytterligere 180 millioner, skyldes det bedre oversikt over hva de ekstra investeringene etter brannen vil koste. Dette gjelder blant annet forbedrede branntiltak, utforming av ettersorteringsanlegg, forsikringsoppgjør og prisstigning.
Brannskiller
Det siste året har det blitt jobbet med detaljplanlegging av bygning og maskinpark, der brannsikring i stor grad har vært premissgiver for nytt anleggsdesign.
Administrerende direktør Ingrid Nordbø sier at Sintef-rapporten om brannen ga en del klare føringer om hvor forbedringene måtte settes inn.
– Det ble blant annet slått fast at bygningen hadde for få passive barrierer, og at vi hadde stolt for mye på aktive slokkemidler. Nybygget vil få flere brannskiller, og i tillegg brannanlegg som en integrert del av prosessanlegget, sier Nordbø.
Det er utarbeidet et helt nytt brannkonsept for nybygget. I tillegg til store bygningsmessige endringer med passive barrierer i form av seksjoneringsvegger, reduseres også antall åpninger mellom rommene i anlegget.
Flere roboter, mindre gass
Der det ikke er mulig å unngå åpninger, installeres automatiske luker som lukkes ved alarm. Sammen skal disse tiltakene sørge for at branner ikke spres mellom rom.
Av aktive slokkemidler vil det benyttes en kombinasjon av slokkeroboter og sprinkling. Inergen-gassen, som ble heftig kritisert etter brannen, beholdes kun i transportbånd opp til forbrenningsanlegg (kombinert med automatiske luker), samt i tekniske rom hvor slukking med vann ødelegger utstyr.
– Dersom ekstraregningen på anlegget virkelig blir 300 millioner kroner, i tillegg til forsikringsbeløpet, hvordan vil dette slå ut på renovasjonsgebyrene framover?
– Det har vi ikke finregnet på. De nye nasjonale kravene til sortering av plast på 70 prosent, vil uansett innebære økte kostnader. Vår konklusjon er fremdeles at automatisk ettersortering er det mest kostnadseffektive for gebyrbetalerne på sikt. Sorteringen av avfallsfraksjonene må vi uansett gjøre, så spørsmålet blir heller om vi skal sende avfallet bort for sortering et annet sted eller om vi fortsatt skal gjøre det her i egen regi. Vi mener fortsatt at det sistnevnte er en mye bedre løsning, sier Nordbø.
Sortering lønner seg
Nye tall for plastsortering viser for eksempel at IVAR-regionen før brannen var oppe i en gjenvinningsgrad på 82 prosent, takket være det nye plastsorteringsanlegget. Før dette anlegget var på plass, og kommunene hadde henteordninger for plast, var gjenvinningsgraden om lag 25 prosent. Nå, uten plastsorteringsanlegget, er tallet nede på skarve 10 prosent.
– Målet er selvfølgelig å komme opp på et like høyt nivå som før brannen. Bedre sortering vil bidra til bedre priser og høyere driftsinntekter, sier Ingrid Nordbø.
Begynner å haste
Forsikringsselskapet KLP har, som forsikringsavtalen åpner for, krevd at erstatningen skal fastsettes ved et skjønn fra to uavhengige sakkyndige, der hver av partene oppnevner hver sin sakkyndig. De sakkyndige ventes å være ferdige med sitt arbeid i løpet av høsten.
Forsikringsavtalene slår fast at IVAR må bygge anlegget ferdig innen fem år fra brannen for å få dekket utgifter til gjenanskaffelse. Ved overskridelse av fristen vil IVAR få utbetalt erstatning som om anlegget ikke skal gjenanskaffes, en sum som i tilfelle vil være langt lavere en gjenanskaffelsesbeløpet.
Anbud i sommer
Planen er derfor at anlegget skal være ferdig bygd og installert i juni 2027. Det begynner med andre ord å haste. Anbudskonkurransene for henholdsvis maskin og bygg må avsluttes i løpet av mai/juni/juli, for å rekke fristen for gjenoppføring i forsikringsavtalen.
Alt ifølge Stavanger Aftenblad.
