Roboter skal kunne sortere 60.000 tonn næringsavfall per år ved Franzefoss Gjenvinning sitt nye sorteringsanlegg på Haraldrud i Oslo. Anlegget er en av selskapets største investeringer noensinne.
I forrige uke åpnet Franzefoss Gjenvinning sitt nye robotsorteringsanlegg på Haraladrud i Oslo.
Anlegget er det første av sitt slag for næringsavfall. Ved hjelp av kunstig intelligens og optisk sortering vil roboten sørge for at 90 prosent papp, plast, hardplast og treverk som finnes i avfallet kan sorteres.
60.000 tonn per år
– Vi sorterer cirka 80 tonn avfall per dag på anlegget. Det tilsvarer en årlig kapasitet på 22.000 tonn med blandet avfall. Anlegget er designet til å kunne ta imot 60.000 tonn årlig. Produksjonen vår økes gradvis hver uke, og maksimal årsproduksjon vil oppnås til våren når anlegget kommer til å også kjøres gjennom natten uten bemanning til stede, opplyser Harald Aasheim, produksjonssjef i Franzefoss Gjenvinning.
På dagtid driftes nå anlegget av fire ansatte.
Det 3.000 kvadratmeter store anlegget har vært en stor og viktig investering for Franzefoss. Selskapet mener etableringen markerer et stort teknologisk fremskritt i norsk gjenvinningsindustri og viser til at mange har forsøkt denne teknologien tidligere rundt om i verden, men da for husholdningsavfall. Det er mer krevende å sortere ut næringsavfall.
– Anlegget har flere unike egenskaper. En robust og kompleks forbehandlingslinje gjør anlegget i stand til å håndtere grovt blandet avfall i alt fra små bæreposer til store gjenstander over fem meters lengde. Alt avfallet blir delt i små biter slik at bestanddelene separeres fra hverandre og kan sortereres ut til materialgjenvinning, sier Aasheim.
Fra en sofa kan det for eksempel det sorteres ut rent treverk, rene metaller samt hardplast til materialgjenvinning.
– Anlegget er designet for å arbeide fullstendig autonomt gjennom hele natten uten bemanning. Det er en kombinasjon av et avansert styrings- og overvåkningssystem, og ekstremt driftssikre plukk-roboter som gjør dette mulig, poengterer han.
Sorterer 50 prosent fra blandet næringsavfall
Franzefoss Gjenvinning kommenterer ikke hvor mye det nye anlegget har kostet. De er klare på at investeringen er omfattende og et ledd i å bli Norges mest bærekraftige gjenvinningsbedrift.
– Dette er en av Franzefoss Gjenvinnings største investeringer noensinne. Når vi bygget produksjonslinjen, har vi gjenbrukt svært mye av eksisterende komponenter vi hadde fra anlegget allerede. Eksempelvis er 80% av transportbånd i anlegget kappet, oppgradert og gjenbrukt i robotlinjen. Dette har både være en bærekraftig løsning, og kostnadsbesparende, sier Aasheim.
Han opplyser at anlegget vil sortere ut over 50 prosent fra blandet næringsavfall.
De mest krevende avfallstypene å håndtere er:
- Avfall bør være tørt – det vil si at Franzefoss Gjenvinning ikke tar matavfall
- Komposittmaterialer er svært vanskelig å skille fra hverandre og sortere ut til rene produkter til materialgjenvinning
- Kassett og videobånd er krevende fordi det har en tendens til å vikle seg rundt andre objekter
- Trekkrør for ledninger i PVC-plast har fysiske egenskaper som gjør at de skaper problemer i sorteringslinjen
– Hvilke muligheter ser dere med det nye robotsorterinsanlegget?
– Robotsorteringen vil sikre at anlegget bruker den beste tilgjengelige teknologien (BAT) og oppfyller og er i forkant av fremtidige lovkrav. Høyere gjenvinningsgrad på blandet avfall gjør at avfallet til kundene våre i større grad kan materialgjenvinnes, kommenterer Aasheim.
Franzefoss Gjenvinning kan også tilby å sortere avfallet for kunder hvor god kildesortering er svært krevende å lykkes med, for eksempel trange byggeplasser, flyplasser og avfallsrom med stadig nye brukere. De tror også det nye anlegget vil være et viktig bidrag til å hjelpe norske bedrifter med å nå sine krav til avfallshåndtering og miljøkrav i kontrakter med offentlig sektor.
– På litt lengre sikt, og om regelverk i større grad åpner for sentralsortering, kan vi oppnå høyere sorteringsgrad, renere produkter og ikke minst langt mindre veitransport av avfall, sier Aasheim.
