– Det som kan bli en løsning er at dere får fire beholdere hjemme. En for papp og papir, en for matavfall, en for plast og en for restavfall.
Det sa direktør ved Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo, Hans Petter Karlsen da noen av Oslos bydelspolitikere var samlet til såkalt avfallssafari på Haraldrud.
Denne uken har det vært arrangert Gjenvinnerdagen over hele landet. Arrangementet er i regi av Avfall Norge og går ut på at gjenvinningsaktører inviterer politikere for å gi dem et innblikk i hvordan man jobber og aktuelle utfordringer og muligheter. Og i Oslo inviterte altså Renovasjons- og gjenvinningsetaten politikerne til Haraldrud.
Der fikk de frammøtte politikerne høre om anleggene, driften og om krav og forpliktelser som etaten må forholde seg til. En safari omfatter naturligvis også en omvisning på området.
Optibag- og forbrenningsanlegg snart klare for pensjonering
Sentralt i det Karlsen fortalte om, var endringene som må skje i løpet av de neste fem årene.
– Forbrenningsanlegget her på Haraldrud er fra 1967. Det betyr at i 2029 har det nådd AFP. Og det er også planen vår. Fordi fra 2030 skal all energigjenvinning av avfall i Oslo skje med karbonfangst. Det er i henhold til klima- og miljømålene. Så forbrenningsanlegget kan leve til 2029 maks. Etter det må vi finne en annen løsning, for å legge karbonfangst på dette gamle anlegget er ikke regningssvarende, sa han. Og optibagsystemet der matavfall i grønne poser, plast i blå/lilla poser og restavfall i andre poser blir separert automatisk, skal også fases ut.
– Det vil skje rundt 2027-2028. Det er utsorteringskrav som styrer oss og vi kommer ikke til å nå de kravene med dette systemet. Dessuten har vi en helt klar milepel i hvor lenge dette anlegget lever siden vi ikke kan bruke forbrenningsanlegget etter 2029, sa han.
Ettersortering av restavfallet mulig løsning
Så er det ennå ikke helt avgjort hva som vil bli den nye løsningen. Men Karlsen så for seg investering i et ettersorteringsanlegg som nokså sannsynlig. Hvor dette skal plasseres er også et åpent spørsmål, på Haraldrud vil det bli trangt selv om man omorganiserer hele det tilgjengelige arealet der. Og ellers i Oslo er det heller ikke overflod av ledige arealer – og naboer som vil ha dette i sine nærmeste omgivelser.
Karlsen opplyste at det jobbes med en reguleringsplan som han håper går igjennom i bystyret i 2026. Men han skisserte også en mulighet for å etablere et slik anlegg utenfor kommunegrensa, for eksempel i samarbeid med andre, og heller transportere avfallet dit.
Uansett vil en slik løsning innebære flere dunker enn i dag, og Karlsen var klar over at det også kunne by på plassproblemer flere steder.
– Grunnen til at vi ser for oss å ha plast i egen dunk og ikke vil la all plast gå gjennom ettersorteringen, er at vi er usikre på de regelverksendringene som kommer fra EU. Det kan hende at EU ender på at det skal være kildesortering i bunnen og at ikke alt skal kunne løses med anlegg. Og det ville være veldig dumt hvis vi la opp til en løsning hvor vi baserte oss kun på anlegg, og så kommer den regelendringen og vi må begynne på en ny runde, sa han.
Prøver å verne gebyret
Karlsen understreket at denne omleggingen vil koste, og det vil påvirke renovasjonsgebyret når den tiden kommer. Men fram til da var han nøye med å si at etaten ikke vil foreslå å innføre nye tjenestetilbud som også vil påvirke gebyret, og som kanskje vil måtte tas bort igjen med det nye systemet.
– For det er veldig lett å innføre, men å redusere tjenestetilbud er ikke noe moro verken for oss eller for dere som politikere. Så jobben vår er å begrense økningen i gebyret så mye som mulig, var budskapet han sendte politikerne hjem med.
