Når Sirkula IKS og Østlandet Gjenvinning etablerer sin ombrukssentral for byggevarer i Innlandet neste år, er de først ute i området med et tilbud som vil få stor betydning i markedet. Med utviklingen i EU-regelverk, norsk regelverk og grønn finansiering, er det åpenbart at ombruk av byggematerialer vil bli den nye normen i løpet av få år.
Forarbeidet har pågått i to år, med kartlegginger av marked og varestrømmer, samt studieturer til anlegg for ombruk av byggevarer i Norden. Nå har man satt tydelige mål for prosjektet og utviklet en forretningsmodell. Målet er å «etablere en fysisk og digital regional plattform for ombruk av byggevarer, med en kritisk masse av både varer og brukere». Det skriver Norwegian Wood Cluster i en nyhetsmelding.
Begynner i Mjøsområdet
Slik planene foreligger, vil man starte med et areal på rundt 2500-3000 m2. Avtalen om leie av tomt blir signert så snart finansieringen er på plass. – Vi planlegger å starte i Mjøsområdet for å verifisere at dette er liv laga. Men vi tenker oss etter hvert et nettverk av sentraler i Innlandet og kanskje også utenfor egen region, forteller Jon Inge Kjørum, markeds- og bærekraftsjef i Østlandet Gjenvinning.
Årlig kommer det rundt 150 000 tonn avfall til Sirkula og ØG som inneholder bygg-fraksjoner, for eksempel trevirke. I tillegg vil den nye sentralen håndtere byggevarer fra byggebransjen, for eksempel overskudds- og returvarer.
Retter seg mot næringslivskunder
Satsingen retter seg mot det profesjonelle byggemarkedet, og prosjektleder Ingrid Staveland Reppe forteller at de har hatt møter med byggherrer og entreprenører for å forstå hva som må til for å lykkes.
På den ene siden vil byggebransjen være leverandører av ombruksvarer – det vi i dag omtaler som avfall fra byggeplass. Her ligger det en motivasjon i å spare tid og penger, blant annet ved å slippe å betale for en avfallsfraksjon. I tillegg vil det være ønskelig med tall til klimagassregnskapet som viser at mindre har gått til avfall, mer til ombruk.
Ved kjøp av ombruksvarer, er næringskunden opptatt av å ikke tape tid eller penger. – Dette betyr at vi må ha riktige varer tilgjengelig til rett tid og en tidseffektiv administrasjon og transport. I tillegg må vi levere kvalitetsgarantier for produktene og data til klimagassregnskapet som viser besparelser, både ved innlevering og kjøp av ombruksvarer, sier Reppe.
Hvordan vil løsningen se ut
Produktsortimentet vil i første omgang bli materialer til ikke-bærende konstruksjoner. For bærende konstruksjoner kreves mye testing og dokumentasjon, og møbler og inventar omsettes gjennom selskapet Reinventar.
I dag betaler byggebransjen for å bli kvitt avfall, mens det vil bli gratis å levere til ombrukssentralen, her betaler man kun for transporten. – Vi ser for oss en ombrukscontainer på byggeplass som avsettes for materialer til ombruk. Transporten vil bli håndtert av et eksternt firma, her ser vi også noen fremtidige muligheter med returfrakt hos de som leverer byggevarer, forteller Kjørum.
Planen er at ombrukssentralen skal bli et AS med en daglig leder og 1-2 ansatte. Men både anskaffelser av tomt, lagerbygg, ansettelser og digitale løsninger står på vent til finansieringen er klar.
Flere må bli med for lykkes
Nå trenger prosjektet flere samarbeidspartnere for å lykkes. – Vi trenger støttespillere til den første 3-årsperioden, deretter er målet at dette skal gå rundt av seg selv, forteller Kjørum.
Totalkostnaden er stipulert til 6 millioner fordelt på tre år. Prosjektet trenger ekstern finansiering, og det er mange som ønsker å være med som samarbeidspartnere, men foreløpig er det vanskelig å få dem til å forplikte seg økonomisk.
Både Kjørum og Reppe ser for seg at dette vil bli et viktig forretningsområde om ganske få år. – Jeg tror det vil skje veldig mye i løpet av en femårsperiode, og at vi i nær fremtid kan forvente at de fleste byggeprosjekter etterspør en andel ombrukte materialer, sier Kjørum.