I månedsskiftet september-oktober hadde NRK et oppslag basert på en NTNU-rapport som konkluderer med at den offentlige statistikken over gjenvinning ikke er korrekt.
Enkelte år har vi faktisk gjenvunnet 40 prosent mindre enn det som er oppgitt i offentlige statistikker. Dermed får verken vi, politikere eller beslutningstakere riktig informasjon, opplyses det. Forskeren som fronter rapporten, Kim Rainer Mattson, peker på mangelfulle data, upresise målemetoder og mangel på åpenhet fra returselskapene, som årsaken til problemene. I oppslaget på Dagsrevyen sier Mattson at rundt 20 prosent av det vi kildesorterer, ikke blir resirkulert og at for plastavfall er tallet hele 50 prosent.
Du skal holde tunga rett i munnen om du skal være påståelig om tall og fakta om noe så sammensatt som avfallet vårt. Og Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur var raskt ute med en pressemelding hvor han presiserte at plastemballasje som kildesorteres blir sendt til sorteringsanlegg hvor fukt og forurensninger som bleier, våt papp og matrester blir sortert ut. Dette utgjør så mye som 25 prosent av total mengde og er ikke plastemballasje, men er tatt med i NTNU-forskernes beregninger.
Resten av svinnet forklarte han med plast av dårlig eller ikke-gjenvinnbar kvalitet. Og han la til at de nyeste tallene i rapporten er fem år gamle, og at det har skjedd mye utvikling og forbedring på fem år.
I NRK-oppslaget sies det altså også at den norske offentlige statistikken over gjenvinning ikke er korrekt.
Camilla Skjerpen som er seniorrådgiver i seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk hos SSB opplyser at NTNU-studien har en annen avgrensing enn statistikken til SSB, som de sammenligner med. I SSB brukes ordet gjenvinningsgrad om mengden avfall som blir sendt til materialgjenvinning, og ikke mengden som faktisk blir gjenvunnet. Det skyldes både at det er dette Norge foreløpig er forpliktet til å rapportere til internasjonale organer og at rutiner for innsamling av faktisk gjenvunnet materiale ikke på plass ennå.
Men det bør det bli, for som Gunnar Grini i Norsk Industri sier i NRK-artikkelen, vil en vedtatt endring i EUs rammedirektiv for avfall kreve at det rapporteres på faktisk materialgjenvunnet mengde framover.
Forsker Mattson peker også på at NTNU-analysen kun tar for seg husholdningsavfall, som utgjør 25 prosent av totalen i Norge. Og om tallene her er dårlige, er de, ifølge ham, helt elendige for alt det andre avfallet som skapes i industri og i næringsliv.
Vi skal være glade for at forskere viser interesse for vår bransje og løfter utfordringene fram i lyset. Men statistiske sammenligninger krever at statistikken er sammenlignbar. Og tendensiøse og skandalepregede medieoppslag vil bare føre til at innbyggerne blir demotiverte og kildesorteringen dårligere.
Når det er sagt er god og riktig statistikk helt avgjørende for at myndighetene skal kunne sette inn de riktige tiltakene som trengs for å nå landets mål og forpliktelser. Sirk Norge jobber med å utvikle et nettsted for tilgjengelig statistikk knyttet til den sirkulære økonomien. Det er vel og bra, men det er Statistisk sentralbyrå som lager den offisielle statistikken. I en omtale av EUs rammedirektiv for avfall påpeker regjeringen at endring i målepunkt for mengden avfall som materialgjenvinnes vil kreve andre kilder enn hva som legges til grunn i dag. De nye kravene vil derfor medføre mer ressurskrevende datainnsamling. Og det er bare ett av de nye kravene SSB har å forholde seg til på avfallsområdet. Da er det viktig at byrået få de midler og ressurser som trengs for å utføre denne viktige oppgaven.