I 2020 ga Klima og miljødepartementet Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer av ordningen med utvidet produsentansvar her i landet. Miljødirektoratet har svart ut dette i tre deler. Sentralt i del to er en grunnmodell for regulering av produsentansvar som skal fungere som en sjekkliste når eksisterende ordninger skal justeres eller nye ordninger skal utformes. I denne grunnmodellen inngår et avsnitt som sier at returselskap skal være non-profit og at de ikke kan betale utbytte til eierne.
Men dette har ikke vært nedfelt i noen lov. Slik Kretsløpet kjenner historien, var dette med non-profit en del av bransjeavtalene mellom produsenter og produsentansvarsselskaper i ordningens tidlige fase. Men disse bransjeavtalene ble etter hvert erstattet av forskrifter som satte rammene for virksomheten. Og der ble det ikke stilt noe krav til om formålet med selskapet skulle være økonomisk profitt eller ikke.
I kjølvannet av gjennomgangen av produsentansvaret og som en følge av alle regelendringene, den såkalte tsunamien, fra EU, har behov for nye og endrede forskrifter oppstått. Da kan det jo være godt å ha en slik grunnmodell å støtte seg på. Og i høringsutkastet til endringer i emballasjeregelverket, kjenner vi igjen formuleringen om non-profit-formål for selskapene i avfallsforskriftens kapittel 7.
Men produsentansvaret vil naturligvis arte seg ulikt fra en avfallsfraksjon til en annen. Spørsmålet er om grunnmodellen skal gjelde likt for alle. For når det kommer til høringsutkastet for innføring av den nye batteriforordningen, har Miljødirektoratet åpnet opp for muligheten til la selskapene drive med profitt. Direktoratet selv har ikke tatt stilling, men overlater til høringsinstansene å uttale seg. Et av argumentene for non-profit er å sikre at ikke selskapene skummer fløten og gjør avtaler om å hente avfall kun der det er rimeligst å samle inn. Og et argument for å tillate selskapene å ha et økonomisk formål med å samle inn batterier er at denne innsamlingen kan bli lønnsom i framtida pga. stor etterspørsel etter materialgjenvunnet råvare fra disse batteriene. Direktoratet stiller spørsmål ved om dette er forenlig med et krav om at produsentansvarsselskap skal være uten økonomisk formål.
Som dere kan lese på side 8 i siste utgave av Kretsløpet (4-2024) endret Norsirk sitt formål i fjor, endringen ble registrert i Brønnøysundregistrene i mars i år. Styreleder Bjørn Stordrange uttaler at den grønne industrien må tiltrekke seg kapital. Og hvis kapitalen ikke kan gi utbytte, så vil ikke den kapitalen komme. Det har han selvfølgelig helt rett i. Spørsmålet er om det er produsentansvarsselskapene som skal tiltrekke seg den kapitalen. Markedet som produsentansvarsselskapene opererer i, er som direktoratet presiserer skapt av myndighetene som følge av offentlig regulering. Og som vi kan lese i debattinnlegget fra administrerende direktør i Stena Recyclig, Ragnhild Borchgrevink, vil en slik sammenblanding av offentlig oppdrag og profitt kunne gi uoversiktlige og ulike konkurranseforhold.
Det er mulighet for de produsentansvarsselskapene som har etablert seg med flere typer virksomhet knyttet til avfalls-og resirkuleringsområdet å skille ut produsentansvarsrollen i et eget selskap. Det har også direktoratet antyder i sitt høringsnotat. Mon tro om ikke det vil være det ryddigste. Og i tråd med grunnmodellen.
