Tok opp 31 km med «spøkelsesgarn»

Fiskeridirektoratets årlige opprenskingstokt som har pågått i over 40 døgn er nå avsluttet. Resultatet er nedslående, det er tatt opp og fjernet 1128 garn, 28 km line, 26,6 km tauverk, 204 teiner samt 41,5 km med forlatte eller dumpede snurrevadtau. Og disse redskapene inneholdt mer enn 3000 krabber og 14 tonn fisk.

Toktet med M/S Vikingbank har dekket kysten og nære havområder på strekningen mellom Ålesund og Kirkenes, inkludert deler av Svalbardsonen. Det 64 meter lange fartøyet fikk opp så store mengder tapt redskap at det måtte til land for å losse midt under toktet. – Bare én gang tidligere i toktseriens snart 40 år lange historie er det tatt opp mer garn. For snurrevadtau ble det satt en nedslående rekord med over 41 km. Også for dumpet trålvaier er mengden høy med hele 8,5 km. Mengden fisk og krabbe i garn og teiner varierer, men det er gjenstående garn fra blåkveitefiske som utgjør den største andelen av spøkelsesfiske, sier toktleder Gjermund Langedal på Fiskeridirektoratets nettsider.

Fiskeridirektoratets kartløsning gir detaljert informasjon om hvor redskapsfunnene er gjort.

– Sjelden har mengden fiskeredskap eller komponenter fra fiskeredskap som er dumpet, som snurrevadtau og trålvaier, eller ikke meldt tapt, vært større. Det viser at det gjenstår mye arbeid i fiskeriorganisasjonene med holdningsskapende arbeid. Et slikt resultat viser også at det er behov for en mer spesifikk redskapsmerking, sier Langedal videre.

Men han understreker også at de fleste fiskere opptrer helt etter boka. – Det er bare å rose en stor mengde fiskere som gjør hva de kan for å gjenfinne tapt redskap, og dersom de ikke lykkes så melder de dette inn via riktige kanaler. Det er en viktig faktor for at vårt tokt skal bli effektivt, sier han.

Langedal forteller også at fiskere som har meldt om redskapstap kan få utstyr tilbake, mens resten av fangsten fra toktet blir levert til Nofir for gjenvinning.

Skroll til toppen