En spørreundersøkelse NORSUS har gjennomført blant forbrukere tyder på at matsvinnet er redusert med 3 prosent fra 2022 til i år. Men fortsatt kaster hver av landets innbyggere 40 kg spiselig mat hvert år.
Ifølge forsker Aina Elstad Stensgård er matsvinnet særlig redusert for de dyre matvarene og det er anslått at verdien av matsvinnet dermed er redusert med 10 prosent. Og samtidig tyder undersøkelsen på at matsvinnet er størst hos dem som tjener minst. – Det er teorier om at de i større grad er avhengig av å kjøpe mat av dårligere kvalitet, sier Stensgård til Dagsavisen.
Men resultatene av den ferske undersøkelsen inneholder også mer oppmuntrende funn. De unge under 30 år var tidligere de som kastet mest mat, men nå er det de som oppgir å ha redusert matkastingen mest, og er ikke lenger verstingene. Selv om de over 60 år fremdeles kaster minst, så er det selvrapporterte matsvinnet i denne gruppen økende fra 2022 til 2023. Det er det også for aldersgruppen mellom 40 og 49 år, som nå har inntatt toppen på matkastestatistikken.
Det synes også å ha betydning hvordan maten kommer i hus: Undersøkelsen viser at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.
Ifølge meldingen på NORSUS´ nettsider kan en gjennomsnittsfamilie spare 11 450 kroner i året på å ikke kaste mat, for et par under 40 år er den beregnede innsparingen 8 045 kroner.
Men det mest interessante er hvorfor spiselig mat kastes. Her viser kartleggingen ikke helt overraskende at vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Les hele NORSUS-rapporten her: Kartleggingsrapport for forbrukerleddet.
