Vi må sortere flere typer avfall i 2025
Fra 1. januar 2025 må som kjent kommuner og næringsliv utsortere og samle inn flere avfallstyper, blant annet tekstilavfall.
– Vi må krympe restavfallet! For at Norge skal nå avfallsmåla til EU, må du og jeg gjøre jobben med å sortere avfallet riktig, enten vi er hjemme, på jobben eller på hytta. Kommunene og næringslivet må legge til rette for dette og sørge for separat innsamling av mer avfall, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.
De nye kravene gjelder utsortering, separat innsamling og forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje og tekstilavfall.
Hovedhensikten er å øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning, og gjennom dette legge til rette for mer sirkulær økonomi og redusere klima- og miljøbelastningen ved å bruke ressursene våre lengst mulig og bedre.
De nye utsorteringskravene er nødvendig for å klare våre forpliktelser etter EØS-avtalen. EU-kravet er at landene skal oppnå 65 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet innen 2035. Norge ligger i dag på omtrent 37 prosent.
Alle kommuner må altså fra neste år legge til rette for at vi skal sortere papp-, papir-, glass- og metallemballasje og tekstilavfall. Dette kommer i tillegg til allerede gjeldende krav om utsortering av plast og matavfall. Kravene vil også gjelde avfall fra fritidsboliger, hytter og næringsvirksomheter.
For næringslivet vil særlig krav om separat innsamling av tekstilavfall og glass- og metallemballasje, medføre behov for nye sorterings- og innsamlingsløsninger for en del virksomheter.
I dag henter mange kommuner mye av husholdningsavfallet, for eksempel utsortert matavfall og plastavfall, der vi bor. Neste år må alle kommuner tilby innbyggerne en sorteringsløsning også for tekstilavfall.
– Alt for mye tekstil havner i restavfallet. Nå får kommunene krav om å samle dette inn separat og sende det til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. Som følge av at alle EU og EØS-land får krav om utsortering av tekstilavfall, forventer vi at det vil utvikle seg et marked slik at langt mer av tekstilavfallet vil bli forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Kommunene står fritt til å velge innsamlingsløsning, og kan selv bestemme om de vil samle inn tekstilavfall gjennom hente- eller bringeordning. De kan også velge å samarbeide med de aktørene som i dag samler inn brukte tekstiler for ombruk.
Parallelt med kravet om utsortering jobber både EU og Norge for å få på plass produsentansvar for tekstiler. Det innebærer at de som produserer og importerer tekstiler må sørge for og finansiere løsninger for innsamling, sortering, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av tekstiler.
– Det legger ansvar og kostnaden der det hører hjemme – hos produsentene. Imidlertid tar det noe tid å utforme et slikt produsentansvar og vi må avvente rammene for dette fra EU – i mellomtiden er dette utsorteringskravet et skritt i riktig retning mot omstillingen til en sirkulær økonomi, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Miljødirektoratet forventer at kravene vil føre til at andelen husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet som forberedes til ombruk eller materialgjenvinning, vil øke med ca. 1,5 prosentpoeng i 2035. Ifølge beregningene vil kostnadsøkningen medføre en økning av avfallsgebyret på cirka 5-20 kroner per husstand.
For næringslivet er de totale kostnadene usikre, men Miljødirektoratet forventer at kostnadene særlig er knyttet til utsortering og separat innsamling for glass- og metallemballasje.
Tilleggskrav for kommuner
Målkrav for utsortering:
Papp- og papiravfall: 80 prosent fra 2028
Glass- og metallemballasje: 85 prosent fra 2028
Henteordning:
papp- og papir fra 1. januar 2025
glass- og metallemballasje fra 1. juli 2025
Veilederne vil bli oppdatert med nye krav fra juni 2024 opplyser Miljødirektoratet
