I følge NRK vil regjeringen nå se nærmere på om ny teknologi kan gi en sikrere måte å håndtere ubåtvraket på, og Samferdselsdepartementet har derfor gitt Kystverket i oppdrag å hente inn informasjon. Kystverket skal som følge av dette nylig ha lyst ut en konkurranse om jobben med å heve vraket.
I Statsbudsjettet for 2019 ble det satt av 30 millioner kroner for at Kystverket skulle kunne sette i gang arbeidet med tildekkingen av vraket, som var planlagt sluttført sommeren 2020. Denne tildekkingen er nå satt på vent.
Den tyske undervannsbåten U-864 ble senket utenfor Fedje i Hordaland i 1945. Den ligger på 150 meters dyp, er knekt i to og lastet med om lag 65 tonn kvikksølv fordelt på over 1800 beholdere – og i tillegg en del våpen som torpedoer og granater.
Norske myndigheter ble så tidlig som i 1999 klar over at ubåtvraket hadde farlig last, og i 2003 ble det lokalisert. Etter dette har diskusjonene gått fram og tilbake om det beste er å dekke det hele til eller å heve den sønderrevne ubåten og fjerne både den og de kvikksølvbeholderne som har falt ut og ligger fritt i sedimentene på havbunnen. Faren for utlekking er til stede både ved heving og ved å la dette ligge. Med tiden blir materialet i beholderne korrodert, og faren for lekkasjer øker.
Foruten å overvåke utlekkingen fra ubåten til vannmasser og sedimenter er det ikke gjort andre fysiske tiltak siden saken ble kjent enn å legge en støttefylling ved vraket. Det var fordi den forreste delen av skipet lå på en skråning på ustabil grunn hvor det var fare for ras. Sommeren 2016 ble om lag 200 000 tonn masse lagt ut for å stabilisere grunnen, et tiltak som ble karakterisert som vellykket, og helt nødvendig enten løsningen blir å heve eller dekke til vraket.
