− For å nå Norges klima- og miljømål må vi gå fra å være «bruk-og-kast»-samfunn til å ha en sirkulærøkonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille. Derfor forenkler vi nå regelverket for å gjøre det lettere å bruke byggevarer om igjen, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
− Produksjonen av nye byggevarer genererer store utslipp, og byggenæringen skaper også store mengder avfall. Næringen er derfor viktig for at Norge skal nå klima- og miljømålene. En av regjeringens fire satsinger for en aktiv bolig- og bygningspolitikk er å sørge for at vi har en klimavennlig byggenæring, sier Gjelsvik i en pressemelding fra Regjeringen i dag.
Ombruk stadig mer aktuelt
De siste årene har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt det å bruke byggevarer om igjen for å redusere både avfall og klimagassutslipp. De høye byggevareprisene som vi har sett den siste tiden, gjør det også aktuelt å se på hvordan man kan bruke byggevarer mer effektivt fremover.
Byggenæringen har imidlertid opplevd at kravene til dokumentasjon ved salg av byggevarer, har vært en barriere for økt ombruk. Kravene har vært tilpasset nye, men ikke brukte byggevarer.
Dette har gjort det vanskelig og dyrt å selge eller gi bort brukte byggevarer, slik at de kan kjøpes og brukes om igjen. Det har vært billigere og enklere å kaste dem.
– Mange ønsker å bruke brukte byggevarer i større grad i sine byggeprosjekter, og flere bedrifter, inkludert mindre oppstartsbedrifter, satser på kjøp og salg av brukte byggevarer, men har opplevd at regelverket har vært en barriere. Sånn kan vi ikke ha det hvis vi skal oppnå verdiskapning, mer effektiv ressursbruk og nå klimamålene gjennom grønn vekst, sier Gjelsvik.
Nye regler åpner for grønn vekst
Nå vedtar regjeringen nye regler i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) som vil gjøre det enklere å selge brukte byggevarer. Forskriftsendringen innebærer at de nasjonale dokumentasjonskravene som retter seg mot den som skal selge byggevaren, i hovedsak fjernes.
Dagens krav til dokumentasjon av byggevarer forutsetter ofte at man har kjennskap til produksjonsprosessen. Hvis man for eksempel har revet et bygg og besitter stål- eller betongelementer eller vinduer, men ikke klarer å oppfylle dokumentasjonskravene som gjelder for nye byggevarer, skal man nå lettere kunne selge dem videre til noen som har bruk for dem.
Norske krav til dokumentasjon av brukte byggevarer har til nå vært strengere enn de danske og svenske. Forslaget innebærer at de norske kravene ligger på samme nivå som de svenske. Samtidig ligger dokumentasjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK17), som retter seg mot brukeren av produktet, fast. Det betyr at kravene til helse, miljø og sikkerhet i bygg gjelder på lik linje som i dag.
I praksis innebærer forslaget at dokumentasjonen kan produseres i andre ledd i verdikjeden, enn av den som river et bygg og skal selge den brukte byggevaren første gang. Dette kan være utbyggeren som skal bruke byggevaren, eller aktører som videreformidler brukte byggevarer.
Forslaget innebærer også at byggevarens egenskaper kan dokumenteres på måter som er bedre tilpasset brukte byggevarer.
– Forskriftsendringen som vi nå vedtar, skal åpne opp for grønn vekst i markedet for brukte byggevarer. Jeg håper byggenæringen vil benytte seg av spillerommet vi nå gir dem til å vise at de er en fremtidsrettet næring, og at de er en del av løsningen når Norge skal nå klimamålene, sier Gjelsvik.
Det finnes allerede eksempler som illustrerer potensialet for ombruk. På Eikeli skole har valg av ombrukstegl fremfor ny tegl spart miljøet for 106 tonn avfall og hele 26,5 tonn CO2. Det tilsvarer å kjøre fra Oslo til København 265 ganger med bensinbil.
Flere tiltak for å sikre en klimavennlig byggenæring
Å jobbe med å stimulere til mer ombruk av byggematerialer i byggeprosesser, er et av flere tiltak som er nedfelt i Hurdalsplattformen, og som skal sikre en mer klimavennlig byggenæring. Regjeringen vil blant annet skjerpe klimakravene til byggenæringen samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig, etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg, og bruke offentlig innkjøp til å stille høye miljøkrav.
– Å vedta denne forskriftsendringen synes jeg er en god start. Denne regjeringen vil jobbe hardt fremover med å legge til rette for en klimavennlig byggenæring og følge opp de målene og ambisjonene som vi har nedfelt i Hurdalsplattformen, sier Gjelsvik.
Forskriftsendringen trer i kraft 1. juli 2022.
