Ikke før er forskriften om utsortering av matavfall og plast vedtatt, før Miljødirektoratet anbefaler at kommuner og næringsliv også må kildesortere papp, papir, glass, metall og tekstilavfall.
Forslaget som kom i begynnelsen av juli er svar på et oppdrag Klima- og miljødepartementet ga for et år siden. Bakteppet er naturligvis kravene i EUs rammedirektiv om avfall, som forutsetter at 65% av husholdningsavfallet og tilsvarende avfall fra næringslivet skal materialgjenvinnes innen 2035. Og Miljødirektoratet foreslår altså nå nye endringer av avfallsforskriftens kap. 10a, for at vi skal kunne oppfylle dette. Også denne gangen er det kommunene som får de strengeste kravene og hovedinnholdet i disse er:
- Krav om kildesortering av papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall og tekstilavfall. Unntak kan gis for metallemballasje, dersom annen sortering (f.eks. sentralsortering) gir like godt resultat.
- Målkrav for utsortering av papp- og papiravfall (80 % fom. 2028 og 85 % fom. 2035) og glass- og metallemballasjeavfall (85 % fom. 2028 og 90 % fom. 2035). Her åpnes det for unntak dersom kommunen kan dokumentere at måloppnåelse ikke er hensiktsmessig, sett opp mot miljømessige eller kostnadsmessige konsekvenser.
- I tillegg til kravet om kildesortering anbefales i tillegg krav til separat innsamling av det utsorterte avfallet, slik at det holdes adskilt art for å legge forholdene til rette for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. Innsamling av utsortert papp- og papir-, glass- og metallemballasjeavfall skal skje ved henteordning, mens tekstilavfall kan samles inn via bringeordning.
- Separat innsamlet avfall skal leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.
For virksomheter som genererer husholdningslignende næringsavfall anbefales samme krav til utsortering som for kommunene, men ingen målkrav for utsorteringsgrad «siden det vil påføre særlig små og mellomstore bedrifter en ekstra byrde». Dette er samme differensiering som for plast- og matavfall.
Nesten alle kommuner har allerede separat innsamling og henting av papp og papir, ganske mange også for glass- og metallemballasje. Men separat innsamling av tekstilavfall er lite utbredt. Her foreslår direktoratet krav om dette fra 2025, men at det åpnes for at det kan skje enten ved hente- eller bringeordning. Dette gir kommunene fleksibilitet i valg av løsning, og åpner for ulike modeller for samarbeid mellom kommuner og organisasjoner som samler inn tekstiler for ombruk, heter det i direktoratets anbefaling. – Frivillige organisasjoner som samler inn tekstiler i dag gjør en veldig god jobb. For kommunene vil det trolig være mest kostnadseffektivt å utvikle samarbeid med dem når de nå skal innføre innsamlingsordninger for tekstilavfall, kommenterer miljødirektør Ellen Hambro.
Direktoratet kommer også med tall for hva denne forskriftsendringen vil koste. De totale kostnadene for kommuner og næringsliv er estimert til 45-83 mill. kroner årlig i 2035. Spennet i kostnader skyldes usikkerheten knyttet til kommunenes valg av systemløsning for innsamling av tekstiler, heter det her. Kostnaden for kommunene alene er anslått til 12-50 millioner kroner per år i 2035, noe som ifølge beregningene vil medføre en økning av avfallsgebyret på mellom 5 og 20 kroner.
