Avfallsproblemene i fattige land bare vokser

– Bare 39% av avfallet som genereres i lavinntektsland samles inn og selv dette blir oftest dumpet på svære fyllinger. Og lite tyder på at problemet vil bli mindre de neste tiårene. Det sa avfallsveteranen Eirik Wormstrand under sitt webforedrag på den såkalte Nomiko-uka.

Den globale avfallsmengden anslåes nå til 2 milliarder tonn og den forventes å øke til 3,4 milliarder tonn innen 2050. Den klart største økningen kommer i fattige land, i mange land i Asia og Afrika forventes mer enn en fordobling.  Og den norske utfordringen med å få opp materialgjenvinningsandelen fortoner seg ganske ubetydelig om man ser på hva disse landene står overfor. – Problemene her forsterkes av at mange av disse landene opplever en helt ukontrollert befolkningsvekst og sentralisering. Antallet megabyer, byer med mer enn 10 millioner innbyggere, har økt fra 10 til 33 siden 1990 og forventes å øke til 40 i 2030. Disse byene vokser så raskt at infrastrukturen ikke holder tritt og de har voldsomme problemer med å håndtere de økende avfallsmengdene, sa Wormstrand.

Plansjen viser at graden av avfallsinnsamlingen er sterkt knyttet til landets levestandard. Low income er definert som land der BNP pr innbygger er mindre enn 1045 USD (2020). For land i gruppen lower-middle income er BNP pr innbygger mellom 1045 og 4095 USD. Kilde: Verdensbanken.

Det er beregnet at 40% av verdens avfall deponeres og denne andelen går heller ikke ned. Og under nedbrytningen av dette avfallet slippes det ut hele 1,6 milliarder tonn CO₂, noe som utgjør hele 5 % av verdens menneskeskapte klimautslipp. – Og alt tyder på fortsatt vekst her, uten at avfallshåndteringen forbedres vil dette utslippet øke til 2,4 milliarder tonn i 2050, sa Wormstrand.

Men han understreker overfor Kretsløpet at den mangelfulle avfallshåndteringen avstedkommer mange problemer som er mer akutte enn klimaeffektene. – Forurensningen av lokale vannkilder er kanskje det verste. Rent vann til alle er jo en av FNs bærekraftsmål, men det må konstateres at det er en veldig lang vei å gå før det blir realisert, sier han.

Les mer i Kretsløpets neste papirutgave nr 5-22

Skroll til toppen