Avfalls- og gjenvinningsbransjen i Europa opplever stadig lengre behandlingstid for søknader om grensekryssende transport av avfall (TFS). Denne uheldige utviklingen kan bidra til å forsinke den sirkulære økonomien i Europa.
Grensekryssende transport av RDF (Refuse Derived Fuel) eller SRF (Solid Recovered Fuel) er eksempler på forsendelser som krever skriftlig forhåndsmelding og tillatelse. Dette er i dag regulert av forordning (EC) nr. 1013/2006 om transport av avfall i Europa. Det er produsentene eller meglerne – de såkalte «notifiers» – som søker om tillatelse til eksport av materialer i opprinnelseslandet. Den eksisterende forordningen er viktig fordi den muliggjør overvåking og kontroll av avfallstransporter, og sikrer at material- og energigjenvinning – for ikke å glemme deponering av avfall – håndteres på en miljømessig forsvarlig og lovlig måte.
Behandlingstiden øker kraftig
Avfallsmarkedet i Europa har de siste to årene vært påvirket av COVID-19 og en stadig kjøligere økonomi, noe som har ført til reduserte avfallsmengder. Som en konsekvens har noen av importlandene av avfall med tiden blitt eksporterende markeder, og omvendt, noe som fører til endrede retninger på internasjonale avfallsstrømmer.
Som et resultat av dette blir de relevante myndighetene i EU/EØS nå overbelastet med «Transfrontier Shipment of waste» eller TFS-søknader. Behandlingstiden for søknader har blitt betydelig forlenget i flere land: Eksempelvis har man i Polen fått saksbehandlingstiden forlenget med rundt fire måneder, mens det i Sverige kreves tre måneder mer behandlingstid enn normalt. Behandlingen av meldinger i land som Danmark, Italia og Storbritannia har også blitt kraftig utvidet. Selv om myndighetene gjør sitt beste, skaper denne situasjonen nå utfordringer for hele verdikjeden av materialer til material- og energigjenvinning. Noen land håndterer dette bedre enn andre, men behandlingstiden avhenger også av om ansvaret for å gi samtykke ligger hos mange lokale eller én sentral myndighet. En utfordring i dag er at søknadsprosessen er full av formaliteter, og at innsenderen derfor er forpliktet til å oppgi svært detaljerte dokumenter og journaler. Å bevilge flere ressurser til å håndtere denne prosessen blir derfor stadig viktigere, nettopp fordi vi trenger mer kvalifisert arbeidskraft som kan behandle det økende antallet søknader. Et tiltak som også kan forbedre dagens situasjon, er å introdusere en «fasttrack» for aktører som sender inn flere titalls søknader med tilnærmet samme innhold hvert år.
Dagens regelverk erstattes
Som internasjonal megler og logistikkoperatør ser vi at bransjen er best tjent med at regelverket forenkles. Endringene som nå er foreslått for å forbedre gjeldende EU-regelverk lover imidlertid ikke en raskere behandlingsprosess. Blant forslagene er etablering av en egen gruppe på EU-nivå som skal samarbeide om og håndheve regelverket. EU-kommisjonen håper dermed å kunne styrke håndteringen rundt tilsyn og sanksjoner. En annen forventet endring er at grønnlistede avfallsressurser, som papir og papp til gjenvinning, med tiden også må forhåndsmeldes.
Dersom disse og andre forslag blir vedtatt i en ny forskrift, kan vi forvente en strammere kontroll med grensekryssende transport. En mer kompleks forskrift kan i verste fall føre til en situasjon der saksbehandlingstiden forlenges ytterligere. Dette vil igjen skaper problemer i store deler av verdikjeden.
Dersom mer av vårt avfall skal kunne bli til nyttige ressurser som RDF, SRF, trevirke, papir og plast, må nye forskrifter legge til rette for etableringen av en sirkulær økonomi. Å forenkle forsendelser av avfallsressurser vil være et viktig skritt mot et mer bærekraftig Europa.
