– Å gjennomføre det grønne skiftet burde være en «no-brainer». Det er jo åpenbart ikke lurt av oss å bruke jordens ikke-fornybare ressurser til å lage produkter som vi deretter kaster. Sirkulærøkonomien vil også skape mange nye arbeidsplasser. Likevel går overgangen forbløffende sakte.
Det var Idar Kreutzer (60), nå områdedirektør og en del av ledergruppen i NHO, som kom med dette hjertesukket på Den store sirkulærkonferansen i Asker. Og den tidligere direktøren i Finans Norge er ingen nybegynner på dette området. Fra juni 2015 til oktober 2016 ledet han regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft og i 2018 overleverte Kreutzer finansnæringens grønne veikart til Klima- og miljøministeren. Han er også medlem av den samme ministerens klimaråd.
– Sirkularitet er et kinderegg. Det kutter utslipp og sparer miljøet, det kutter kostnader og skaper verdier og det skaper nye jobber. Norge har alle forutsetninger for å bli et foregangsland i sirkulær økonomi, men det går for sakte. Det finnes mange positive initiativ, men det stopper likevel opp og jeg tror det skyldes mangel på samspill om de større grepene. Myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere må spille på lag med forbrukerne, slik at vi sammen kan bidra til at norsk næringsliv og nordmenns forbruksmønster omstiller seg i sirkulær retning. For om det skal skje noe som monner er lønnsomhet avgjørende, sa Kreutzer.
Han mener en overgang fra lineær til sirkulær økonomi er en absolutt forutsetning for omstilling til lavutslippssamfunnet og for å redusere tapet av biologisk mangfold. – Og det er fullt mulig. Vi må slutte å kaste, avfall er egentlig ressurser på avveie. Og da tenker jeg ikke bare på matavfallet vårt, jeg tenker på tekstilene, byggematerialene, energien vår og karbonet vårt, sa Kreutzer.
Men for å få til dette trengs altså større og helhetlige grep som gjør at en slik adferd lønner seg. Her nevnte Kreutzer skattesystemet, og viste til Torvik-utvalgets forslag i retning av en skattlegging som premierer miljøvennlig adferd og sirkularitet. Kreutzer etterlyste også tilpasninger i regelverket og at informasjon må gjøres mer tilgjengelig. – Vi trenger en bedre kobling mellom de som sitter på disse ressursene og de som kan nyttiggjøre seg dem, sa han.
– Men det finnes da også positive trekk. Skadeforsikringsselskapene, som kjøper varer og tjenester for 60 milliarder kroner i året, stiller nå krav om en andel brukte deler når biler skal repareres, sa Kreutzer.
