Sirkulærstrategien lagt fram
K +
Opprydning i regelverk, nye standarder og en bred gjennomgang av avgiftspolitikken. Det er blant virkemidlene som skal sørge for at vi etter hvert får mer holdbare, reparerbare og giftfrie produkter og økt gjenvinning.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram den lenge annonserte Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi på Den Store Sirkulærkonferansen, som ble sendt fra Herøya onsdag 16. juni. I tillegg til Rotevatn har åtte andre statsråder undertegnet det 160 siders lange dokumentet. – Målet er at Norge skal bli et foregangsland i grønn, sirkulær økonomi. Det betyr at det vi produserer og forbruker må tære mindre på jorda, naturen og de ressursene vi lever av, sa Rotevatn. Han konstaterte at vi forbruker langt mer enn jordas tåleevne, verdens overforbruksdag – altså den dagen da årets tilgjengelige ressurser er brukt opp – kommer tidligere for hvert år og vil i år inntreffe 22. august. – Men i Norge hadde vi brukt vår andel allerede 12. april, sa han.
– Grundig arbeid
Rotevatn la vekt på at det er første gang det blir presentert en helhetlig strategi for sirkulær økonomi, men sa også at det han presenterte er et overordnet dokument som sikkert vil bli kritisert for ikke å være konkret nok. Til den allerede framførte kritikken om at strategien er så forsinket, sa han. – Det er ikke et dårlig tegn at et slikt arbeid blir forsinka, det er bedre å gjøre et grundig arbeid. Dette er et bredt og omfattende tema og vi ville ikke levere fra oss noe halvferdig, sa han.
Rotevatn er en ivrig EU-tilhenger og la ikke skjul på sin begeistring for EUs Green Deal, eller den grøne given, som heter i strategien. Den er en sterk driver for sirkulær økonomi i Norge, men Rotevatn sa også at vi gjennom EØS-samarbeidet hadde god mulighet til å påvirke arbeidet med et forsterket produktrammeverk og en skjerpet kjemikaliepolitikk i mer ambisiøs retning.
Ryddesjau i regelverk og avgifter
Men hva skal så regjeringen gjøre for å få til overgangen fra lineær til sirkulær økonomi? Det første Rotevatn trakk fram var en «ryddesjau», for å oppdatere regelverk som hindrer at ressursene blir utnyttet godt nok. – Dette arbeidet er allerede i gang, vi lanserte i fjor nye regler for gjenbruk av tegl og betong som allerede har betydd mye, sa han. Og spesielt når det gjeldt restprodukter fra landbruk og havbruk mente han det var mye å hente på å myke opp regelverket. Denne ryddesjauen skal også omfatte hele det norske avgiftsystemet, som skal gjennomgås i sin helhet med tanke på å gjøre sirkulære løsninger mer lønnsomme. – Dette kommer finansminister Jan Tore Sanner tilbake til i løpet av kort tid, sa Rotevatn.
Han trakk også fram behovet for nye standarder, både nasjonale og felleseuropeiske og varslet at Standard Norge ville bli tilført ekstra midler for å utvikle standarder som skal gjøre ombruk og gjenvinning enklere.
Rotevatn var også innom produsentansvaret som nå gjennomgås. – Hittil har produsentansvarsordningene hovedsakelig bidratt til å hindre forsøpling og det er viktig nok. Men de må også bidra til å fremme sirkulær økonomi, ved å utformes slik at design for gjenvinning og bruk av sekundære råvarer premieres.
Fire viktigste næringer
En viktig del av kunnskapsgrunnlaget for strategien er Deloitte-rapporten som ble presentert i august i fjor. Den trakk fram enkelte næringer som viktigere enn andre, og det samme gjør den sirkulære strategien. Den første er det som omtales som bioøkonomien, altså næringer som er basert på fornybare biologiske ressurser. Her mente Rotevatn at det er grunnlag for en langt bedre utnyttelse av restressursene, for eksempel til fôr. – Regjeringen vil støtte kartlegging og dokumentasjon og utredning av løsninger for en digital markedsplass for slike ressurser, sa han.
Industrien er naturligvis en annen sektor der gjenvinningen må økes, også her vil regjeringen legge til rette for en bedre kartlegging av avfallsstrømmene, som da kan gjenvinnes i alle deler av industrien.
Bygg- og anleggssektoren, som nå omtales som BAE- sektoren (bygg, anlegg og eiendom) blir også trukket fram spesielt. Her handler det om å ta bedre vare på byggene og bruke dem lenger, men også å tilrettelegge for mer ombruk, gjennom veiledninger og endret regelverk. – Her må staten være pådriver, både som byggherre og leietaker, sa Rotevatn.
Varehandelen omtalte Rotevatn som bindeleddet mellom produsentene og forbrukerne, og dermed en viktig premissleverandør for hvordan varer blir produsert. Han roste Virkes bærekraftprogram og ville støtte opp om kompetanseutvikling og utvikling av nye forretningsmodeller som fremmet sirkulær økonomi.
Kommuner og fylkeskommuner viktige
Rotevatn sa at politikernes rolle er å legge til rette, så er det opp til næringslivet å utnytte mulighetene. Men det offentlige, altså stat, fylkeskommuner og kommuner, er store markedsaktører i Norge og et mer bærekraftig offentlig forbruk må til. – Vi må utnytte den energien so
m finnes rundt i landet, vi vil gå inn med støtte til KS, slik at de kan lage en veiledning til kommuner og fylkeskommuner. Og hele den offentlige verktøykassa, med Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, vil få mandater som støtter opp om overgangen til sirkulær økonomi, sa Rotevatn.
Ingen mål og indikatorer
Hva så med avfallsbransjen? Rotevatn mente den ville få en langt viktigere rolle framover, som leverandør av gjenvunne råvare med samme kvalitet som de primære. Dette vil kunne skape nye arbeidsplasser og økt verdiskapning, det samme vil økt grad av ombruk og reparasjon. Helt konkret varslet Rotevatn obligatorisk utsortering av plast og matavfall i kommunene, men dette er ingen nyhet for bransjen. I den etterfølgende debatten – som led litt under at deltagerne ikke hadde hatt sjansen til å lese strategien – ble det etterlyst måltall og indikatorer for om strategien faktisk virker. Det inneholder dokumentet ikke, men her viste Rotevatn til klimamålene i Paris-avtalen og EUs gjenvinningsmål. – Strategien er et virkemiddel for å nå disse, i tillegg skal den altså bringe ressursbruken ned på et bærekraftig nivå.
Les mer om strategien og reaksjonen på den i Kretsløpets neste papirutgave og på kretslopet.no
