Det sa Emanuelle Maire, leder for EU-kommisjonens enhet for bærekraftig produksjon og forbruk, da hun snakket på konferansen Industri Futurum som ble avholdt i regi av Norsk Industri denne uken.
– Vi har Økodesigndirektivet som skal sikre at energiforbrukende produkter er energieffektive, og til en viss grad reparerbare, men det gjelder bare energirelaterte produkter. Vi har også en del frivillige verktøy, som merkeordninger og forvaltningsordninger, men det er som sagt frivillige ordninger og er ikke lovpålagt, sa Maire.
Hun understreket at alle de 28 medlemslandene i EU trekker i samme retning når det kommer til sirkulær økonomi. – Ikke alle er like engasjert som de ledende landene, med generelt er det en sterk konsensus på ministernivå i Europarådet om sirkulær økonomi, sa hun.
Den nye kommisjonen som tiltrådte 1. desember var som kjent svært raskt ute med å ta tak i forslagene om en ny ”green deal” for Europa. Og allerede i mars skal EU-kommisjonen legge fram en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi. Samtidig legges det også fram en ny strategi for industrien og også en strategi for små og mellomstore bedrifter.
Emanuelle Maire presenterte det som sannsynligvis vil bli topp-prioriteringene i den nye sirkulære handlingsplanen.
- Vi trenger et bærekraftig rammeverk for produkter som sikrer at de produktene som settes på markedet har lengre levetid og mindre miljøpåvirkning enn i dag. Det må skje ved at bedriftene får insentiver til å ikke produsere en mengde kortlivede produkter, men heller investere i produkter som varer. Dette er helt essensielt og innebærer at vi må inn på designfasen for produktene, sa Maire.
- Vi må også se på aktiviteter for å bevisstgjøre forbrukere og sørge for at ”villedende grønne påstander” blir håndtert slik at forbrukerne kan være sikre på hva de kjøper. Forbrukerne må også få informasjon om i hvilken grad produktene kan repareres og hvor lenge de er forventet å vare. Kommisjonen er sterkt innstilt på at forbrukerne må ha en rett til å få produktene sine reparert, fortalte hun.
- Vi må ha mer trykk på innføring av avfallslovgivning, men også på å revidere noe av den lovgivningen vi har for å øke dens bidrag til en sirkulær økonomi, for eksempel lovfestede krav om å ta i bruk gjenvunnede materialer, sa hun.
- Og vi viderefører plaststrategien fra 2018, med et fornyet fokus på mikroplast som blir tilført produkter som maling og kjemikalier, men også med oppmerksomhet på mikroplast fra bruken av bildekk og tekstiler. Vi vil også se på hva vi kan gjøre for å forhindre at industrien og transportsektoren mister plastpellets. For er det først havnet plastpellets i naturen er det håpløst å samle det inn igjen, fortsatte hun.
- Vi vil også foreslå en strategi for sirkulære tekstiler. Tekstilindustrien har stor miljøpåvirkning, dette ble nylig dokumentert av the European Environmental Og vi sender også store mengder brukte klær til deponi eller forbrenning hvert år. Vi har nesten ingen resirkulerte materialer i nye tekstilprodukter, så her trenger vi åpenbart handling.
- Konstruksjon og bygg er svært viktig, vi må dekke hele livsløpet for bygg, det er ikke nok å se på energieffektiviteten til bygninger i bruk. Vi må ha en bedre forståelse av hvordan gjøre hele byggsektoren mer sirkulær, fra utvinningen av materialer via bruk og til reduksjon av byggavfall.
Maire understreket at det fortsatt pågår forhandlinger om innholdet i handlingsplanen. Den endelige versjonen blir altså lagt fram 4. mars.
Les mer om produsentansvar i neste nummer av Kretsløpet.
