Mange har fått penger fra «plastposefondet»
– Vi fikk søknader på totalt 248 millioner kroner. Vi ser stor interesse og mange gode ideer til å løse plastens miljøproblemer. Det er tydelig at Handelens Miljøfond kom på et riktig tidspunkt, sier Rasmus Hansson, som er daglig leder i fondet.
– Hadde det ikke vært bedre å konsentrere midlene om færre og større prosjekter framfor å smøre dem såpass tynt utover?
– Det er naturligvis et godt spørsmål som vi hele tiden tumler med, det handler jo om å bruke forbrukernes penger best mulig. På den ene siden har vi et bredt engasjement og en stor mengde folk som gjerne vil gjøre noe. Det er i seg selv positivt og vi ønsker å støtte så mange som mulig. På den annen side må vi tilstrebe størst mulig effekt av pengene, og da vil antagelig færre og større prosjekter fungere best. Vi balanserer disse hensynene så godt vi kan og denne tildelingen er tross alt en klar konsentrasjon i forhold til søknadsmassen. Men både vi og fagområdet er nye, kunnskapsgrunnlaget er ganske lealaust og aktørene er ferske. Kanskje vi vil prioritere annerledes når dette «fagområdet» har fått satt seg litt.
– Hvordan sikrer dere at midlene blir brukt til det de skal, det ble jo nettopp avslørt at tilsvarende midler fra Miljødirektoratet hadde blitt brukt til fest og moro?
– For det første gjennomfører vi en grundig sjekk av søkerne før tildeling, blant annet gjennom kontakt med Miljødirektoratet. I tillegg har vi klare krav til rapportering. Vi får i disse dager inn rapporter fra prosjektene som fikk midler i vår første utlysning og vi er veldig fornøyd med den rapporteringen, forteller Hansson.
Han sier også at Handelens Miljøfond om kort tid vil tildele midler til teknologi- og innovasjonsprosjekter, samt internasjonale prosjekter. – Også der er det stor interesse og mange søkere, sier han.
Prosjektene som er tildelt midler i denne runden er delt i de seks kategoriene forskning, kultur og kommunikasjon, kurs og møteplasser, næringsutvikling, rydding og skole/undervisning. Blant de som har blitt tildelt midler under forskning finner vi tradisjonelle forskningsinstitutter, men også Øya-festivalen, som har fått 328 000 kroner til å miljøvurdere ulike typer ølglass som er aktuelle for festivaler.
Under kultur- og kommunikasjon stikker Naturvernforbundet av med to millioner til to prosjekter, det ene går på reduksjon i forbruket av plastbæreposer. Eventfirmaet Momentium får 200 000 til sitt prosjekt «Betal festivalbilletten med plast».
Under kurs og møteplasser er det organisasjonen Clean Shores Global som får den største tildelingen, 740 000 kroner til arrangementet The Plastic Whale Heritage 2020, som er en konferanse som skal gå av stabelen på Sotra i april.
Innenfor kategorien næringsutvikling er det Framtiden i våre hender som får den største tildelingen, 1,2 millioner til prosjektet Plastutfordringen 2020, som er et samarbeidsprosjekt for å redusere plastforbruket i husholdningene. Men her finnes også ren produktutvikling, som 800 000 kroner til Woodrock Group sitt arbeid med å få fram containergulv basert på returplast og trefiber.
Men den største gruppen av mottakere finnes under kategorien rydding, her har Hold Norge Rent fått 800 000 kroner til utvikling av «ryddepakker». Men også en mengde lokale aktører har her fått midler, største mottager er Kambo Marina som har fått en drøy million til opprydning av gamle plastbåter i Indre Oslofjord. Follo Ren IKS har fått 275 000 kroner til prosjektet «Vi rydder Follo».
Under Skole/Undervisning er det Naturvernforbundets barneorganisasjon Miljøagentene som er desidert største mottager, de drar av gårde med 1.421 500 kroner til «Miljøagentenes plastsøppelkamp».
