Avtalen innebærer at Norges atomavfall reduseres med 3 tonn ubestrålt uranbrensel som ellers måtte blitt behandlet som avfall, lagret og sluttdeponert i Norge.
Institutt for energiteknikk (IFE) og Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har jobbet tett sammen om avtalen. Det opplyser de to instansene i en pressemelding. Der går det fram at avtalen koster IFE 24 millioner norske kroner.
Kontrakten ble inngått 21. mai mellom Institutt for energiteknikk (IFE) og Springfields Fuels Limited (SFL) i England, som er en del av det amerikanske selskapet Westinghouse. IFE og SFL er avtalepartnere, og det er tatt inn i kontrakten at NND kan ta over forpliktelsen når de overtar de nukleære konsesjonene fra IFE.
Kontrakten er en del av den totale atomoppryddingen etter 70 år med atomvirksomhet i Norge. Med denne avtalen reduseres mengden atomavfall som er igjen i Norge.
– Dette er en viktig del av oppryddingen og et godt skritt fremover i arbeidet. Avtalen er viktig for å få en endelig løsning på materialet vi ikke har bruk for i Norge lenger, sier administrerende direktør i IFE Nils Morten Huseby.
Forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller ble endelig stengt i henholdsvis 2018 og 2019. I tillegg til fire reaktorer er det en rekke nukleære anlegg som skal dekommisjoneres og atomavfall som må håndteres og deponeres. Kostnaden for oppryddingen er foreløpig beregnet til 21 milliarder kroner og vil gå over minst 20 år.
– For NND er det viktig å redusere mengden av radioaktivt materiale som vi må ta hånd om i Norge. Det at vi nå får solgt dette uranet vil derfor være et riktig steg i å redusere vår fremtidige opprydningskostnad, sier sektordirektør Nils Bøhmer i NND.
Staten har tatt ansvar for finansieringen av atomoppryddingen, og NND ble opprettet i 2018 som en statlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet for å gjennomføre oppgaven. NND planlegger å overta de nukleære anleggene og personell fra IFE 1.1.2024, gitt at nødvendige konsesjoner og tillatelser kommer på plass.
– Denne avtalen er et lite, men viktig steg for å få ryddet opp i avfallet som gjenstår etter norsk atomvirksomhet. Det er svært gledelig at vi med dette nå får redusert mengden atomavfall i Norge, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en kommentar.
Avtalen betyr at vi blir kvitt materiale som ellers måtte blitt behandlet som avfall, lagret og sluttdeponert i Norge.
– Det er noen utfordringer med deponering av ubrukt uran over lengre tid, forklarer Peter Bennett, som leder prosjektet ved IFE og NND. – Vi snakker om en tidshorisont på over 100 000 år. Hvis materialet skal lagres i så lang tid vil det dannes andre nuklider som har lang halveringstid. Det gjør det mer vanskelig å håndtere, og krever andre beregninger for å lage sikre deponiløsninger. Siden materialet er ubestrålt og ubrukt, er dette en ressurs som har verdi for kjernekraftindustien. Materialet er råstoff som kan brukes til å lage nytt kjernekraftbrensel.
– IFE trenger godkjenning fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å flytte materialet og tillatelse fra opprinnelsesland for re-eksport som gjøres gjennom Utenriksdepartementet. Dette er tidkrevende prosesser, og vi forventer derfor ikke at dette er på plass før i 2022. Totalt vil uttransporteringen skje over ca. 2 år, og vil være fordelt over seks transporter, sier Bennet.
SFL overtar eierskapet til brenselet når det ankommer deres anlegg. Brenselet er råmateriale og skal brukes til å lage nytt kjernekraftbrensel som skal brukes i kommersielle kjernekraftverk, i en prosess i SFLs anlegg. Avtalen slår fast at materialet skal brukes til fredelige formål, opplyses det i pressemeldingen.
