– Manuell sortering er nøkkelen til kvalitet, sier Per Haakonsen, daglig leder i firmaet PolymerTrade som eier 35 prosent av gjenvinningsanlegget UAB RetroPlast utenfor Viljius i Litauen. Firmaet har avtale med Grønt Punkt Norge om å behandle blandet plastavfall fra gjenvinningsstasjoner i Norge ved anlegget i Litauen. I 2018 mottok anlegget 3800 tonn plast gjennom denne avtalen.
Etter Haakonsens utsagn får man ut renere og flere fraksjoner ved manuell enn ved automatisk sortering. Gjenvinningsstasjonsplasten består av mye folie og enda mer hardplast. Og snaut 25 prosent som enten ikke kan gjenvinnes eller ikke er plast i det hele tatt.
Oppe på sorteringslinja gjenkjente Per Haakonsen en Gilde-kasse før den ble nappet til side og sendt ned i båsen for denne plasttypen.
– Vi får sortert folien i naturell, blandfarget og svart i hver sine fraksjoner. HDPE-plast sorteres i tre fraksjoner etter om den er formblåst, sprøytestøpt eller ekstrudert. Vi sorterer også ut polystyren, hardplast fra hagemøbler og PVC, fraksjoner som synker i vask og normalt blir avfall i automatiserte prosesser. Materiale med svart farge blir også fanget opp og sortert. Det er materiale som går tapt i sorteringsprosesser basert på IR-skanning, forteller han.
Avfall Norge arrangerte nylig en fagtur til Finland og Litauen for å ta noen av anleggene som tar i mot norsk plast nærmere i øyesyn. I Litauen fikk deltakerne se hvordan sju damer med skjerpet blikk plukket ut nettopp sin fraksjon fra transportbåndet og slapp det ned gjennom en sjakt til den båsen hvor akkurat denne fraksjonen ble samlet opp.
Etter sortering blir plasten kvernet i småbiter, vasket og tappet på storsekker, og så selges dette produktet til kunder som smelter og støper det til pellets.
Les mer om anleggene som ble besøkt på Avfall Norges fagtur i Kretsløpets papirutgave nr 2 2019.
