Med støtte på 102 millioner svenske kroner kan Svensk Plaståtevinning investere i en ny og banebrytende sorteringsteknikk som kan ta imot kompleks plast fra ettersorteringsanleggene.
Ved Svensk Plaståtervinning i Motala er det som kjent i gang en stor utbygging til det som selskapet kaller Site Zero, og som skal bli verdens største anlegg for plastgjenvinning. Nå opplyser selskapet i en pressemelding at finansieringsstøtte fra det såkalte Klimatklivet gjør investering i den nye sorteringslinjen mulig. Klimatklivet er en ordning for finansieringsstøtte som Naturvårdsverket står bak og som skal gjøre det mulig å satse på fossilfri teknologi og grønn omstilling.
Sverige får nå stadig flere ettersorteringsanlegg. Anlegget i Brista som eies av Stockholm Exergi var først ute, det ble innviet i april i fjor. Deretter følger Höglunda som er under oppføring. Og i begynnelsen av juni offentliggjorde Tekniska Verken i Linköping at de også har til hensikt å bygge et slikt anlegg.
– Utviklingen med ettersorteringsanlegg er bra, vi trenger å samle inn og gjenvinne den plastemballasjen som ikke kildesorteres og derfor havner i restavfallet. Men materialet er svært forurenset og derfor er det vanskeligere å gjenvinne. Når vi nå bygger Site Zero kan vi, takket være Klimatklivet, invetsere i en ny sorteringslinje som er teknisk tilpasset for å sortere plast nettopp fra disse anleggene, forteller Mattias Philipsson som er direktør ved Svensk Plaståtervinning.
Svensk Plaståtervinning blir dermed den første og eneste aktøren i Sverige som ressurseffektivt kan ta imot plastemballasje fra ettersorteringsanlegg. Etter at dette er sortert på Site Zero, vil det bli gjenvunnet mekanisk eller kjemisk. Den biten skal skje på samme måte som den kildesorterte plasten fra gjenvinningsstasjoner eller som er innhentet ved boligene.
Fortsatt er det av avgjørende betydning at konsumentene kildesorterer så mye som mulig. Ettersorteringen er et viktig ledd i klimaomstillingen, men den kan ikke erstatte konsumentenes kildesortering av plastemballasje, går det fram av pressemeldingen.
– Kvaliteten på materialet fra ettersorteringsanleggene er mye dårligere og det gjør at gjenvinningen, til tross for ny teknologi, blir vanskeligere og dyrere. Det fungerer derfor ikke som et hovedalternativ. Forbrukerne må derfor fortsette å kildesortere, ettersorteringen skal være en reservemetode, understreker Philipsson.
Samtidig bidrar ettersorteringsanleggene til at mer plastemballasje samles inn og mer kan gjenvinnes. Svensk Plaståtervinnings mål er en gjenvinningsgrad på 55 prosent av plastemballasje fra husholdninger i Sverige innen 2025.
– Men da må forbrukerne kildesortere mer og produsentene øke andelen gjenvinnbar emballasje. Vi står for den siste delen, og til det bygger vi Site Zero som gjør at vi har alle muligheter til å bidra til å nå målet, avslutter han.
Les også:
Svensk Plaståtervinning vil sende ikke gjenvinnbart avfall til Norge
Verdens største anlegg for plastgjenvinning skal bygges i Motala
