Krav om utsortering av plast og mat omsider på høring
K +
Snart to og et halvt år etter at Miljødirektoratet la fram et forskriftsforslag om obligatorisk utsortering av plast- og matavfall fra husholdninger er dette nå sendt på høring. Den nye forskriften forventes å øke materalgjenvinningsandelen for husholdningsavfall fra 38 til 45%.
EUs krav om at 65% av husholdningsavfallet og lignende avfall fra næringslivet skal materialgjenvinnes innen 2035 har vært kjent siden senhøsten 2017. Og i oktober året etter la Miljødirektoratet fram et forslag om å gjøre utsortering av matavfall, hage- og parkavfall og plast obligatorisk, med ikrafttredelse 1. august 2019. Slik gikk det ikke, men nå har i hvert fall Klima- og miljødepartementet bedt Miljødirektoratet sende forskriften på høring, med uttalefrist 28. april.
Høye utsorteringsmål
Kravene i forskriftsforslaget som nå går ut på høring er lite endret fra 2018. I sitt høringsnotat skriver Miljødirektoratet at det må sorteres ut mer avfall enn hva som faktisk materialgjenvinnes på grunn av svinn under sortering og materialgjenvinning. Vi foreslår derfor at kravet til utsortering settes på et høyere nivå enn EUs mål for materialgjenvinning. Vi foreslår at kommunene må øke utsorteringen av mat- og plastavfall til følgende andeler fram til 2035:
Plastavfall: 50 % i 2025 60 % i 2030 70 % i 2035
Matavfall: 55 % i 2025 60 % i 2030 70 % i 2035
Bare et første skritt
Men utsortering er ikke det samme som materialgjenvinning og direktoratet har disse forventningene om effekten av den obligatoriske utsorteringen: Kravene medfører at andelen plastavfall fra husholdningsavfall og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall har vi beregnet at materialgjenvinningen vil øke fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035. Samlet vil dette øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet fra 38 prosent i 2016 til 45 prosent i 2035. Vi anser derfor at forskriften er et nødvendig første skritt for å sikre at Norge skal nå de vedtatte, bindende EU-målene.
Ikke billig
Til grunn for disse tallene ligger en Mepex-rapport på drøye 200 sider, her er også kostnadene ved forskriftsendringene beregnet. Disse ble kraftig kritisert da de ble presentert i 2018, men er beholdt i høringsnotatet som nå sendes ut.
…de gjennomsnittlige årlige merkostnadene anslås til 665 mill. kroner per år i perioden fram til 2035 for husholdningsavfall, mens de for næringsavfall er anslått til 285 mill. kroner i året, totalt over 950 mill. kroner per år. Det innebærer 139 kroner per person per år i 2035 for husholdningsavfallet og 538 kroner per ansatt per år i den delen av næringslivet som omfattes av forskriften.
– På høy tid
I høringsnotatet anbefaler Miljødirektoratet at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2021, altså en måned før den sendes på høring. Det toget er nok gått, men direktoratet avslutter sitt 40 siders lange høringsnotat notat slik: Vi anbefaler samtidig at de berørte aktørene gis tid fram til 1. januar 2023 på å tilpasse seg de nye kravene.
Mange har etterlyst denne lenge varslede forskriften, ikke minst bransjeorganisasjonen Avfall Norge: Endelig – denne høringen har vi bedt om lenge! Vi har jo visst i flere år at de nye kravene vil komme, men prosessen med å få forslaget ut på høring har dratt veldig ut. Det tar tid for bransjen å tilpasse seg nye krav, derfor er det på høy tid at vi får det konkrete forslaget på bordet, sier direktør Cecilie Lind på organisasjonens nettside.
