Vi starter med å sitere Jan Erik Vold denne gangen. For som mange har fått med seg har vi mistet Johs Bjørndal. En bakterieinfeksjon kom seg over i blodbanene og alt var over på en uke. Så uforutsigbart og brutalt kan livet være.
Uken før han ble syk var han i Klima- og miljødepartementet for å gjøre portrettintervju med statsråd Bjelland Eriksen til begge bladene han jobbet for, både Kretsløpet og Norsk Skogbruk. Han var tildelt en halv time av statsrådens timeplan, og Johs kjente på at det kunne bli litt knapt med tid. Han bestemte seg derfor for, for første gang, å la blokk og blyant ligge under intervjuet, og isteden bruke opptaksfunksjonen på telefonen. Dermed har vi kunnet ferdigstille intervjuet basert på opptaket, og Andreas Bjelland Eriksen er dette nummerets portrett.
Johs har intervjuet alle miljøministere vi har hatt i Norge siden Torbjørn Berntsen, 14 i alt. Det kjennes derfor riktig å sette også dette siste intervjuet på trykk.
Midt i alt som er tungt og vondt akkurat nå, er det imidlertid lyspunkter i bransjen. Tida vi er inne i er full av utvikling og knoppskyting, ny teknologi gir uante muligheter. I dette nummeret av bladet kan du lese om Synne Sauar og Ida Marie Pedersen i startup-bedriften Li-Tech som har bestemt seg for å løse problemet med batterier som forårsaker branner i avfallsanlegg. Intet mindre! Og Roy Moberg i Eagle Technology har en løsning klar for å ta – i hvert fall et bittelite – jafs av de store mengdene med plastavfall som hoper seg opp rundt omkring i verden. Halden Helsehus har klart å redusere matsvinnet ved å ta i bruk ny teknologi som har bevisstgjort de ansatte og fått dem til å endre innarbeidede rutiner. Og svenske kommuner opplever at kildesorteringen øker med firekamrede renovasjonsbiler og dertil egnede dunker. Det er et hav av eksempler på bedrifter der ute som tar oss nærmere en sirkulær økonomi.
For noen går det ikke på første forsøk. Det var skuffende å se at den store satsingen på gjenvinning av tekstil i Sverige, Renewcell, måtte kaste inn håndkledet i slutten av februar. Like skuffende var det å registrere at H&M, som en av de største aksjonærene, når det kom til stykket ikke fulgte opp intensjonsavtalen om å kjøpe resirkulerte tekstilfiber derfra når produksjonen kom i gang. Tilliten til H&Ms bærekraftprofilering blir mer og mer tynnslitt. Så sent som sist sommer ble det avslørt at brukte klær innlevert til gjenbruk eller resirkulering i H&Ms klesinnsamlingsprogram ble sporet til land i tredje verden med store og kjente problemer knyttet til dumping av klær og tekstilavfall.
Så er kanskje ikke siste ord sagt for Renewcell. Når dette bladet går i trykken har flere interessenter lagt inn bud på konkursboets «virksomhet og eiendeler». Hvorvidt noen av budene innebærer et nytt forsøk på å få fabrikken opp å gå på nytt er ikke kjent, men det er å håpe. Renewcell hadde tross alt kommet godt i gang med produksjonen, det var i første rekke salget av produktene som sviktet.
Så kom omsider regjeringens handlingsplan for sirkulærøkonomi. Den har ikke blitt mottatt med veldig stor entusiasme i bransjen; en handlingsplan bør inneholde mer konkret handling, sies det. Dessuten burde den kommet for lenge siden, den ble jo varslet allerede høsten 2021. I kjølvannet av lansering, har det riktignok kommet enkelte forslag til lovendringer. Og så nedsettes det altså en ekspertgruppe som skal se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppas rapport skal komme om et år. Så fort går det ikke. Men når man er i modus for å se etter lyspunkter kan man i hvert fall si at regjeringens arbeid er et skritt videre. Og næringslivet sitter heldigvis ikke på gjerdet og venter.
