Såkalt kvantitative gjenvinningsmål og hva som må gjøres for å oppfylle dem har hatt stort fokus de siste par årene, ikke minst etter at innholdet i EUs sirkulærpakke ble kjent. Og det er selvsagt ikke galt å sette seg høye mål og strekke seg etter disse. Det er også mange eksempler på at teknologiutvikling utløses av nettopp skjerpede myndighetskrav.
I jakten på høye gjenvinningstall er det likevel grunn til å minne om at det er liten vits i å kildesortere dersom kvaliteten på de innsamlede fraksjonene er for dårlige til at noen vil ha dem. Dette har blitt særlig aktuelt etter at Kina og etter hvert flere andre land ikke lenger vil ta imot millioner av tonn med lav kvalitet.
Men at det nå har blitt vanskeligere å bli kvitt fraksjoner med lav kvalitet gjør at det skjer mye positivt på dette området. At gjenvunne råvarer må ha en kvalitet som gjør at de etterspørres i konkurranse med jomfruelige er en erkjennelse som brer om seg. I Kretsløpets siste papirutgave beskrives et nytt anlegg for gipsgjenvinning, der 90 prosent av det som går inn materialgjenvinnes til ny råvare. Og Norsk Gjenvinning installerer nå en ny papirlinje, her er det erklærte målet at innsamlet papir skal kunne videreleveres så godt som uten forurensninger.
Men utfordringene er fortsatt mange. Nesten en firedel av det kildesorterte matavfallet – som altså figurerer i statistikkene som materialgjenvunnet – sorteres ut i forbehandlingen og ender i forbrenningsanleggene. Likevel er mikroplast i bioresten en stor utfordring, som faktisk truer den gode kretsløpsløsning det er å tilbakeføre denne ressursen til jordbruket.
Og Grønt Punkt Norge melder at avsetningen av innsamlet emballasjeplast er så vanskelig at det har vært nødvendig å etablere midlertidige mellomlagre for at plasten ikke skal hope seg opp hos innsamlere og kommuner. Tallene fra kvalitetsrevisjonene av den kildesorterte plasten rundt i landet er heller ikke lystige.
På bakgrunn av alt dette er det bra at Avfall Norge, Norsk Industri og Bellona har gått sammen og i et brev frarådet forskriftsfesting av 70 prosent utsortering av husholdningsavfallet hos den enkelte kommune, slik Miljødirektoratet har foreslått. Direktoratet har selv synliggjort at det blir kostbart å oppfylle et slikt krav – å se gjennom fingrene med kvaliteten på det som kildesorteres til gjenvinning kan dermed bli fristende. Men det er altså en sikker vei til å bringe kildesortering og materialgjenvinning i varig miskreditt.
