Mengden emballasjeavfall har økt med 70 % de siste ti årene og utgjorde ifølge Miljødirektoratet 860 000 tonn i 2017. EU har som kjent skjerpet sine krav til materialgjenvinning av emballasje og Miljødirektoratet følger nå opp disse ved å foreslå endringer i Avfallsforskriftens kapittel 7. De skjerpede kravene gjelder ikke bare plast og tre, men det er disse materialene som i dag er lengst fra å oppfylle kravene. I dag materialgjenvinnes 39 % av plastemballasje. Materialgjenvinning av treavfall er helt i startfasen, men for europallene finnes det en velfungerende ombruksordning.
I Miljødirektoratet foreslår også økte krav til materialgjenvinning av glassemballasje (75 %), aluminium (60 %), jernholdig metall (80 %), brunt papir (90 %) og kartong (60 %) i 2030. Men dagens ordninger møter allerede disse kravene, bortsett fra at kartong må løftes noen få prosent. I Miljødirektoratets pressemelding er hovedfokuset derfor på plastemballasje:
– Mye plastemballasje brukes bare én gang og utnyttes for dårlig når den kastes. Innen 2030 følger det av krav fra EU at mer enn halvparten av plastemballasjen som vi forbruker i Norge blir brukt om igjen eller blir til nye produkter, sier direktør Ellen Hambro.
Forslaget innebærer altså en forskriftsendring. det er derfor oversendt Klima- og miljødepartementet sammen med utkast til høringsnotat. Tidspunkt for høring vil bli kunngjort senere. Som tidligere omtalt arbeider departementet parallelt med nye krav til kommuner og næringsliv om utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall, inkludert plastemballasje.
Minstekrav til materialgjenvinning i avfallsforskriften kapittel 7 | |||
Emballasjemateriale | Gjeldende krav | Foreslåtte nye krav | |
2025 | 2030 | ||
Plast eks. EPS | 30 % | ||
EPS | 50 % | ||
Plast inkl. EPS | 47 % | 52 % | |
Tre | 15 % | 25 % | 30 % |
Metall | 60 % | ||
Jernholdig metall | 70 % | 80 % | |
Aluminium | 50 % | 60 % | |
Glass | 60 % | 70 % | 75 % |
Brunt papir | 65 % | 80 % | 90 % |
Kartong | 60 % | 60 % | 60 % |