Det er fortsatt mange planer om økt produksjon av biogass her i landet. Samtidig dukker det stadig opp saker om tapte bussanbud og fakling på anleggene. Men John Melby, landets største og mest erfarne kjøper av biogass, mener det er trygt å satse på biogass, både flytende og komprimert.
Det finnes jo ikke noe mer pedagogisk enn å hente inn avfall med biler som drives fram av gass produsert på det samme avfallet. Dette er sikkert en av årsakene til at biogass i mange år har vært gjenstand for en enorm politisk velvilje – i hvert fall verbalt. For som så ofte ellers kan det være et stykke mellom liv og lære, en av de som er oppgitt over dette er GLØR-direktør Inge Morten Haave.
Importert biodiesel foretrekkes
– Det har nå på kort tid vært fire bussanbud ute i Innlandet, men biogass har ikke blitt foretrukket i noen av dem. På Hadeland, Gjøvik, Lillehammer og i Hamar ble biodiesel (HVO)/diesel foretrukket, mens el-busser gikk seirende ut av anbudet for bybusser i Hamar og Lillehammer. At lokalpolitikerne heller går for importert biodiesel enn lokalt produsert, bærekraftig og klimanøytral biogass basert på matavfall er ubegripelig for meg. Og politikerne i tidligere Oppland Fylkeskommune hadde vedtatt en «biogasspakke» hvor bussanbudet på Lillehammer skulle være biogass eller nullutslippsteknologi, men dette ble ikke fulgt opp i anskaffelsesprosessen, sier Haave.
Han forteller at de likevel gjennom Gasum foreløpig har full avsetning på de 3 millioner Nm3 som produseres ved selskapets oppgraderingsanlegg. – Men jeg er bekymret for framtida. Mjøsanlegget tar imot matavfall fra hele det indre Østlandet og noe fra Vestlandet. Vi burde ha sikkerhet for at ressursene vi får ut av det blir nyttiggjort, sier han.
Ny arbeidsgiver
John Melby er trolig den som har best oversikt over det norske biogassmarkedet. Han kan først fortelle at han har skiftet arbeidsgiver, Linde Group solgte i mai sin virksomhet innen biogass og naturgass til Gasum. Dette selskapet eies av den finske staten og har selv 14 biogassanlegg i Sverige og Finland. Men Melby og kundene hans i Norge fulgte altså med, og han har dette å si om forholdet mellom flytende og komprimert biogass. – Interessen for flytende biogass er god, det er transportvennlig og siden naturgass er ganske stort globalt finnes det et godt utvalg av kjøretøyer som kan benytte LBG. Men oppgradering til flytende er kostbart og derfor bare aktuelt for større biogassanlegg, sier Melby.
Han har derfor fortsatt tro på komprimert biogass fra mindre anlegg. – Her vil man kunne få til rensing og oppgradering for rundt 20 millioner kroner, mens flytendegjøring koster det mangedobbelte. I dag har vi 7 leverandører av komprimert biogass og en av flytende, i tillegg får vi begge deler fra Oslo kommune. Vi vil fortsatt være interessert i komprimert biogass fra mindre anlegg, som ideelt sett også bør brukes lokalt, sier Melby.
Kjøper gjerne komprimert
I likhet med Haave er Melby oppgitt over den manglende interessen fra buss-aktørene, han synes det også går trådt med lokale insitamenter, som for eksempel bompengefritak. Men han tror ikke det vil bety spikeren i kista for komprimert biogass. – Gjeninnføringen av veibruksavgift på biodiesel har styrket biogassens konkurransekraft. Og stadig flere blir oppmerksom på at bruken av HVO, (Hydrotreated Vegetable Oil) som i dag gjerne kan komme helt fra Australia, ikke er svaret når spørsmålet er mer klimavennlig transport.
Les mer i Kretsløpets papirutgave nr 5-2020.
