Det er anslått at mellom 4000 og 10 000 tonn av EE-avfallet som innleveres årlig forsvinner ut av systemet. Nå foreslår Miljødirektoratet at det stilles strengere krav til oppbevaringen hos forhandlere og kommuner.
Etter at NRK Brennpunkts dokumentarprogram «Søppelsmuglerne» høsten 2019 avslørte hvordan norsk EE-avfall ble ulovlig eksportert til Afrika, ga Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet i oppdrag å identifisere tiltak som kunne forhindre dette. Nå foreslåes det tydeligere krav i avfallsforskriften, blant annet om at de kasserte produktene skal oppbevares inngjerdet eller innelåst, eventuelt ha vakthold eller kameraovervåking. – Det viktigste er å innføre forsterkede sikringstiltak hos de forhandlerne der det forsvinner mye EE-avfall, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Dersom andre enn godkjente returselskap skal hente EE-avfall hos forhandler eller kommune må de ha en skriftlig avtale om det. Det blir også krav om en tydelig skilting som forteller at EE-avfall ikke kan fjernes uten slik avtale, og at overtredelse kan straffes.
Men de nye reglene skal ikke legge hindringer i veien for aktører som vil sørge for at de kasserte EE-produktene kan ombrukes. – Vi ønsker å legge til rette for disse, men anbefaler da at det innføres egne krav til dokumentasjon på at produkter og komponenter som ikke kan gå til ombruk får forsvarlig avfallshåndtering, sier Hambro.
Miljødirektoratet sender nå forslaget til forskriftsendring over til departementet og ber om at det blir sendt på høring med tre måneders høringsfrist, og at man ikke venter på andre endringer i avfallsforskriften som det også er behov for. – EE-avfall fra mottak antas å være en viktig kilde til ulovlig eksport av EE-avfall, og de foreslåtte endringene vil være sentrale i det pågående arbeidet for å stoppe ulovlig håndtering, skriver Miljødirektoratet.