Ulike materialgjenvinningskrav til kommunene og næringslivet opprettholdes, men kommunene får utsettelse til 2028 med kravet om 50% utsortering av plastavfall. Dette er resultatet av fjorårets høringsrunder om utsorteringskravet og om gjenvinning av emballasjeavfall.
Etter to høringsrunder i løpet av fjoråret presenterte Miljødirektoratet tett oppunder jul sitt forslag til endringer av avfallsforskriften. Begge høringene har omfattet endringer i avfallsforskriftens kapittel 10a (utsorteringsforskriften) og avfallsforskriftens § 7, (emballasjeforskriften).
I sin nyhetsmelding skriver Miljødirektoratet at de har lyttet til innspillene i høringsrundene, men dette må sies å være en sannhet med modifikasjoner. Forslaget som nå presenteres som det endelige er temmelig likt det som ble sendt på høring i januar i fjor.
Tallfestet plastkrav utsettes
Men noe er justert og i utsorteringsforskriften er den viktigste endringen er at kommunene ikke får krav om 50 % utsorteringsgrad for plast i 2025 (slik EU-direktivet legger opp til), men at dette skyves til 2028. Fra forskriften trer i kraft 1. januar 2023 til og med 2027 vil kommunene dermed bare ha et generelt krav om utsortering. Her spiller det inn at det nå er betydelig kortere tid fram til 2025 enn da Miljødirektoratet laget sitt opprinnelige forslag i 2018.
I det nye forskriftsforslaget er det også tatt inn noen presiseringer av hva utsorteringskravet for plast skal omfatte. Plastavfall fra produkter som omfattes av produsentansvarsordninger, som EE-avfall og kjøretøyer, omfattes ikke. Det samme gjelder plast i tekstiler og drikkevaremballasje, samt plast som «det i liten grad er mulig å materialgjenvinne», for eksempel plast brukt i bleier.
Ulike krav opprettholdes
De fleste høringsinstansene har ønsket like krav til kommuner og næringsliv, det vil si enten et generelt utsorteringskrav eller et tallfestet krav til oppnådd sorteringsgrad til begge sektorer. Mange har ønsket tallfestede krav også til næringslivet, altså en mer ambisiøs forskrift. Men Miljødirektoratet har ikke villet høre på det øret, det vises her fortsatt til de «betydelige økonomiske og administrative konsekvenser dette vil ha for næringslivet». I det endelige forslaget opprettholdes derfor bare et generelt krav til næringslivet, mens kommunene får tallfestede krav. For utsortering av mat – og det skal skje ved kildsortering – er disse kravene 55 % fra 2025, 60 % fra 2030 og 70 % fra og med 2035.
For plast er kravene 50 % fra og med 2028, 60 % fra og med 2030 og 70 % fra og med 2035. Men her kan kildesorteringen erstattes «av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering».
Nei til utsettelse
Endringene av emballasjeforskriften innebærer økte krav til materialgjenvinning av emballasjeavfall. Flere høringsinstanser har ment at disse endringene burde utsettes til Miljødirektoratet har fullført sin pågående gjennomgang av produsentansvarsordningene i landet. Men det mener altså ikke Miljødirektoratet selv: Vi mener endringene vi nå anbefaler i emballasjeregelverket kan og bør gjennomføres allerede nå, i tråd med frister og forpliktelser Norge har gjennom EUs reviderte emballasjedirektiv som er innlemmet i EØS-avtalen, heter det her.
Det returselskapene som har ansvaret for at store nok andeler av det medlemmene setter på markedet av emballasje materialgjenvinnes. Her er spesifikke krav for hvert enkelt materiale tatt inn i forskriftsteksten:
- Til og med 2024; 30 % plastemballasje unntatt EPS, 50 % EPS, 60 % emballasjekartong, 65 % emballasje av brunt papir, 60 % metallemballasje, 60 % glassemballasje og 15 % treemballasje.
- Fra og med 2025; 47 % plastemballasje, 60 % emballasjekartong, 80 % emballasje av brunt papir, 70 % jernholdig metallemballasje, 50 % aluminiumsemballasje, 70 % glassemballasje og 25 % treemballasje.
- Fra og med 2030; 52 % plastemballasje, 60 % emballasjekartong, 90 % emballasje av brunt papir, 80 % jernholdig metallemballasje, 60 % aluminiumsemballasje, 75 % glassemballasje og 30 % treemballasje.
