Handelens Miljøfond får sine midler fra salget av plastbæreposer, og har fått 50 øre per plastpose solgt av fondets medlemmer. Fra 1. januar 2022 dobles kontingenten. Trolig gir det også prisøkning på plastposer for kunder i mange butikker.

– Det er opp til hver enkelt butikk å bestemme utsalgsprisen på sine plastposer, men vi øker kontingenten fra 50 øre til 1 krone per plastpose i håp om at medlemsbutikkene også øker prisen ut til kunde. Målet er at folk skal kjøpe færre plastposer, sier Eirik Oland, fungerende daglig leder i Handelens Miljøfond i en pressemelding.

Handelens Miljøfond er handelens felles storsatsing for plast og miljø, og fondet får sine midler fra salget av plastbæreposer. Rundt 85 prosent av alle plastposer som selges i Norge selges av medlemmer i Handelens Miljøfond.

– Handelens Miljøfond er unikt fordi handelsaktører samles om en miljøsak på tvers av størrelse, bransje og til tross for at de er konkurrerende virksomheter. Det har aldri før har vært så mye øremerkede midler til et miljøproblem, og det er plastproblemet som har evnet å samle dem, sier Oland.

Siden oppstarten i 2018 har plastposekronene summert seg til 1,1 milliard kroner hos Handelens Miljøfond. Disse midlene bruker fondet på å løse miljøproblemer knyttet til plast.

– Vi har en stor utlysning hver høst der vi lyser ut midler til prosjekter som adresserer plastproblemet. Siden vi startet i 2018 har vi delt ut 600 millioner til rundt 500 miljøprosjekter. I tillegg etablerte vi i 2020 Norges første nasjonale ryddeprogram, Rydd Norge, et program vi også fullfinansierer i dag. Det er dyrt. Økt kontingent betyr at vi kan fortsette å øke ambisjonene for miljøet, sier Oland.

Rett før jul kunngjorde fondet utdelingen av midler etter utlysningen i september. 127 miljøprosjekter fikk da del i fjorårets utlysning på totalt 109 millioner kroner.

Fondet har fra før etterlyst byggingen av flere sorteringsanlegg i Norge, og har også tidligere støttet slike initiativ. Overfor Kretsløpet forteller Oland at det først og fremst er i utrednings- og prosjekteringsfasen at fondet så langt har bidratt.

– Vi tenker at det er viktig at man kommer i gang med å få opp både grovsorteringsanlegg og finsorteringsanlegg.  Men slike anlegg er dyre og det er ikke vi som kan bære kostnaden alene, understreker han.

– Det trengs store strukturelle endringer i Norge for å håndtere all plasten vi bruker. Økt inntjening gir oss mulighet til å bidra til plastproblemet på et helt annet nivå, og på helt andre måter, enn tidligere, avslutter Oland.