Målet om å trappe opp avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til 2000 2020-kroner i 2030 står fast hos regjeringen og årets jafs er å øke satsen med 85,3 prosent.
For ikke-kvotepliktige anlegg foreslås avgiften å øke fra 476 kroner per tonn CO2 i 2023 til 882 kr i 2024. Og for kvotepliktige anlegg legges det opp til en økning fra 95 kroner per tonn CO2 til 176 kroner.
Nå er det fortsatt ikke avklart om avgiftsfritak for kvotepliktige virksomheter må betraktes som statsstøtte og dermed er i strid med EØS-avtalen. Finansdepartementet er i dialog med ESA for å avklare dette, en prosess som har pågått siden denne differensieringen ble foreslått innført ved statsbudsjettet i fjor. Differensieringen forutsetter endringer i den såkalte gruppeunntaksforordningen. Forutsatt at Norge kan påberope seg gruppeunntaksforordningen og innføre redusert sats for kvotepliktige virksomheter, foreslås det altså at satsen for kvotepliktige utslipp settes til 15 pst. av det generelle nivået og at satsen for ikke-kvotepliktige utslipp settes til 75 pst. av det generelle nivået, som for 2024 er 1176 kroner per tonn. Frem til disse endringene er på plass økes begge satsene til 294 kroner per tonn CO2 i 2024 mot 238 kroner i 2023.
– For at avgiften skal gi forbrenningsanleggene insentiv til å redusere utslippene gjennom sortering av avfall, kan forbrenningsanleggene søke Miljødirektoratet om å benytte en anleggsspesifikk utslippsfaktor ved beregning av avgiften, heter det i teksten til forslaget.
Utslipp av CO2 ved forbrenning av avfall som fanges og lagres (CCS), er fritatt for avgift. Det samme er utslipp ved forbrenning av farlig avfall.
