Den totale avfallsmengden i 2022 er på 12,1 millioner tonn, en økning på fire prosent fra 2021. Avfallsmengden i bygge- og anleggsnæringen har økt mest, mens det er en betydelig nedgang i avfall fra husholdningene.
Det viser avfallsregnskapet som Statistisk sentralbyrå nylig publiserte.
Bygge- og anleggsnæringen har siden 2014 seilt opp som den næringen som produserer mest avfall. Også i 2022 hadde de de største avfallsmengdene. Avfall fra bygge- og anleggsnæringene hadde en stor nedgang i 2021. Nå øker mengdene igjen og er nesten på nivå med 2019 og 2020-tallene.
Mengden avfall fra husholdningene er de nest største, men her ser vi en betydelig nedgang på 11 prosent fra 2021 til 2022. Det er andre året på rad at avfallsmengdene fra husholdningene avtar. Avfallsmengden fra husholdningene fortsetter nedgangen vi har sett siden 2016, med unnatak av pandemiårene. Det har ikke blitt kastet så lite husholdningsavfall siden 2010.
Miljømål og avfallsmengder
Norges miljømål 4.3 og 4.4 (miljodirektoratet.no) er avfallsmål og sier at hhv «Utviklingen i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten» og «Materialgjenvinningen av avfall skal øke». I 2022 steg avfallsmengdene med drøye fire prosent mens brutto nasjonalprodukt, BNP, som et mål på den økonomiske veksten, steg i 2022 med tre prosent fra 2021. Sett i forhold til utgangsåret 1995 er disse nå helt like.
Måloppnåelse på gjenvinning av bygg- og anleggsavfall
Norge har flere rapporteringsforpliktelser både til EU og andre organer. En av rapporteringene er på materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall. Etter det noe spesielle året 2021, der vi var oppe i nesten 80 prosent, er vi i 2022 tilbake der vi har ligget de siste årene, på rundt 60 prosent. For 2022 ble 59,8 prosent av avfallet sendt til materialgjenvinning og benyttet til fyllmasser og dekkmasser.
Økning i materialgjenvinning
I 2022 var gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering på 76 prosent, en økning fra 2021, der den var på 73 prosent.
Økningen i gjenvinning speiler en økning i materialgjenvinning, fra 2021. I 2022 ble 41 prosent av alt ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet (drøye 47 prosent dersom en også inkluderer biologisk behandling). Økningen kommer hovedsakelig av økt materialgjenvinning av betong og tegl sett i forhold til 2021. Mengdene er sammenlignbare med 2020-tallene.
Mengden avfall til energigjenvinning økte også i 2022 der 27 prosent ble energigjenvunnet. Totalt ble 33 prosent av alt ordinært avfall til kjent håndtering sendt til forbrenning. Den største økningen kommer av mer forbrenning av blandet avfall. Det regnes her med en energiutnyttelsesgrad på 82 prosent.
Andelen og mengden avfall som blir lagt på deponi er noenlunde stabil de siste årene.
I 2022 utgjorde mengden avfall til materialgjenvinning 4,4 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,7 millioner tonn. Asfalt, fulgt av metaller og papp og papir, utgjorde de største mengdene til materialgjenvinning. Når det gjelder forbrenning, så var det blanda avfall som utgjorde den klart største mengden avfall som ble brent, etterfulgt av treavfall og farlig avfall. Denne fordelingen er slik den har vært de siste årene.
Mest blandet avfall
I 2022 utgjorde blandet avfall en drøy femtedel av alt oppstått avfall, etterfulgt av farlig avfall og andre materialer (hovedsakelig asfalt), med henholdsvis 16 og 13 prosent. Dette er de samme kategoriene som har vært blant de tre største alle årene siden 2012.
Mengden lett forurensede masser avtar
Mens mengden vanlig avfall øker fra 2021 til 2022, avtar mengden lett forurensede masser betydelig i samme tidsrom. I 2022 ble det deponert 2,3 millioner tonn lett forurensede masser og 31 000 tonn ble brukt som fyllmasser og dekkmasser.
Totale plastmengder
For å skaffe oss bedre oversikt over totale plastmengder som kastes har vi forsøkt å estimere mengden plastavfall i restavfallet. Til dette har det blitt benyttet sorteringsanalyser av restavfall fra husholdninger og fra BA-næringen (dibk.no) (PDF). Dette er et første estimat og på sikt håper vi å få mer nøyaktige tall. For 2022 er det estimert å være 276 000 tonn plast som sorteres ut og 389 000 tonn plastavfall i restavfallet, noe som gir en total på 665 000 tonn plastavfall. Dette er kun ren plast og ikke plast i sammensatte produkter.
Det skriver Statistisk sentralbyrå.
